Hjem

Minnetale over professor Erling Christen Seeberg

holdt i Den matematisk-naturvitenskapelige klasses møte
den 14. april 2005

av professor Ole Petter Ottersen
Professor Erling Christen SeebergProfessor Erling Christen Seeberg

Erling Christen Seeberg døde 14. desember 2004, 58 år gammel. Min minnetale over ham vil bli bygget over ordet pionér. Dette ordet har mange betydninger og blir ofte misbrukt. Men for Erlings liv og virke kan ordet pioner anvendes med stor rett, i alle dets betydninger.
Som jeg skal komme tilbake til, gjorde Erling en stor forskningsinnsats innen mange områder: molekylærbiologi, molekylær mikrobiologi, bioinformatikk, strukturbiologi, kreft, og nevrobiologi. Men det er til forskningsfeltet omkring DNA-reparasjon at hans navn er så uløselig knyttet. Det var for hans oppdagelser i dette feltet at han fikk Anders Jahres store medisinske pris, bare to måneder før han døde.
Erling gjorde ikke bare en stor innsats for å avsløre mekanismene for hvordan arvestoffet blir kvalitetskontrollert og reparert – han drev forskningsfeltet fram og skapte oppmerksomhet rundt dette. I forskningsverdenen som ellers er det trender og moter og kamp om fokus. Når det gjaldt DNA, var man lenge hovedsakelig opptatt av hvordan disse molekylene ble kopiert i forbindelse med celledeling og forskningen omkring reparasjon lå i skyggen. Men Erling gjorde en utrettelig innsats for å understreke hvor avhengige vi alle er av de enzymene som reparerer vårt arvestoff. For DNA-molekylene er som andre store molekyler i cellen – de er ustabile. De skades og må repareres. Flere sykdommer skyldes defekt DNA-reparasjon. Jeg glemmer ikke første gang jeg hørte Erling gi et seminar om hvordan DNA repareres. Han så oss alle inn i øynene og påpekte at det i hver enkelt av våre nerveceller skjer 20 000 skader på arvestoffet hvert eneste døgn. Og disse skadene skjer altså i celler som har et livslangt ansvar for at vår hjerne fungerer som den skal. Vi forsto alle at vårt liv ikke bare henger i en tynn tråd, men i en skjør tråd. Ingen av de som forlot auditoriet etter dette seminaret var i tvil om viktigheten av Erlings forskningsfelt. Ei heller om Erlings pedagogiske evner.
Erling ble introdusert til DNA allerede i starten av sin karriere, som begynte for alvor i 1970 ved Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller. Her studerte han effektene av ioniserende stråling på DNA i levende celler. Så gjorde han et viktig valg: han reiste til Yale University og tilbrakte nærmere to år der som postdoc. Valget var viktig fordi dette skjedde på et tidspunkt da rekombinant DNA-teknologi var i ferd med å vokse fram som en sentral og kraftfull teknikk. Etter retur til Norge grunnla Erling en egen gruppe og arbeidet med DNA-skader i bakterier utsatt for ultrafiolett lys. Han var den første som kartla og beskrev det samspill av proteiner som ligger til grunn for en av våre viktigste DNA-reparasjons-mekanismer: såkalt nucleotide excision repair. I dette arbeidet anvendte Erling genteknologiske metoder, og han ble den første i Norge som klonet et gen basert på aktivitet.
Én betydning av ordet pioner er en person som er den første til å slå seg ned i et nytt og ukjent terreng. Erling var i så måte en pioner. Han er en av grunnleggerne av genteknologi i Norge.
Et tilbakeblikk på hans tidlige karriere: De som kjenner Erlings CV, vil vite at han avla sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1980. Men som jeg nevnte – han tilbrakte en postdocperiode ved Yale i 1972 – 1973. Dette illustrerer et karakteristisk trekk ved Erling: formalia og faktorenes orden var ikke så viktig. Det viktige var arbeidet og resultatene. Han var således en pioner også i den opprinnelige betydningen av ordet – en fotsoldat. Erling var usnobbete med en unik evne til å finne glede i det daglige forskningsarbeidet og formidle denne gleden til andre.
I 1990 etablerte Erling en gruppe ved Bioteknologisenteret i Oslo. I 1994 ble han så invitert til å ta stillingen som Forskningsdirektør ved École Superieure de Biotechnologie ved Universitetet i Strasbourg. Han returnerte til Norge i 1996 som Professor i Medisinsk Mikrobiologi ved Universitetet i Oslo og som Forskningssjef ved Mikrobiologisk Institutt, Rikshospitalet. Dette var stillinger som han hadde til han døde i 2004. Erling Seeberg var også nestleder i Norges eneste senter for fremragende forskning innen genteknologi og biomedisin – Senter for Molekylærbiologi og Nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet.
Jeg vil nå omtale nærmere noen av de sentrale forskningsbidragene fra Erlings hånd. Omtalen kan ikke bli utfyllende – hans innsats var for omfattende og mangslungen til det. Jeg vil konsentrere meg om hans forskning omkring DNA-reparasjon.
DNA-reparasjon er sannsynligvis kroppens viktigste forsvar mot mutasjoner forårsaket av miljøpåvirkninger slik som ultrafiolett lys. DNA-reparasjon er også et helt sentralt felt innen kreftforskningen, siden kreft ofte oppstår som en følge av mutasjoner. Da Seeberg begynte sine studier av DNA-reparasjon i midten av 70-årene, var fenomenet DNA-reparasjon nettopp blitt oppdaget i bakterien E. Coli. Som nevnt tidligere avdekket Erling i sine tidlige studier et enzymkompleks – UvrABC-komplekset – som ikke bare var viktig for å reparere DNA-skader forårsaket av ultrafiolett lys men som også viste seg å spille en sentral rolle i forsvaret mot kreftfremkallende kjemiske stoffer. Hans karakterisering av UvrABC-komplekset var basert på bruk av elegante modellsystemer og resultatene ble raskt læreboksstoff i feltet. Mye av hans arbeid ble gjort i bakterier og gjær, men siden mekanismene for DNA-reparasjon er konservert gjennom fylogenesen, fikk hans resultater direkte relevans også i humanmedisinen.
Et av de viktigste bidragene fra Erlings gruppe i løpet av de siste årene er studiene av såkalt base excision repair og karakteriseringen av oksidative skader på DNA. Oksydative skader på DNA skyldes per definisjon dannelse av frie radikaler i cellene og er av mange satt i sammenheng med kreft og nevrologiske sykdommer samt den normale aldringsprosess. Dette forskningsområdet er komplekst siden det er mer enn 50 kjente former for oksidative DNA-skader. Den vanligste form av oksidativ skade – dannelsen av 8-oxoguanin – er studert særlig detaljert av Erlings gruppe. Dannelse av 8-oxoguanin gir lett opphav til mutasjoner, og cellene våre har meget avanserte mekanismer for å fjerne denne modifiserte basen. DNA glycosylaser spiller en viktig rolle i det første trinnet i denne prosessen. Sammen med sine kolleger har Erling avslørt glycosylasenes virkningsmekanisme. Forskningen på glycosylasene illustrerer til fulle hvordan Erlings forskning var problemdrevet med total mangel på respekt for de utfordringene man alltid møter når man tar i bruk ny teknologi. Det brede metoderepertoiret som ble benyttet i forskningen på glykosylasene inkluderer strukturbiologi, transgen teknologi, biokjemi og avanserte morfologiske teknikker. Samlet har de resultatene som ble generert ved bruk av disse teknikkene gitt dyp innsikt i mekanismene for DNA-reparasjon.
Erling og hans kolleger har også drevet fram forskningen på en annen form for DNA-skade – såkalt alkyleringsskade. Forskningen på dette området har ført til kloning av nye gener og til detaljerte funksjonelle analyser av en rekke enzymer som er viktige for reparasjon av slike skader. Et av høydepunktene i Erlings forskningskarriere var identifikasjonen av et helt nytt prinsipp for reparasjon av alkyleringsskade – oksidativ demetylering. Resultatene ble publisert i Nature i 2002 og vakte stor oppmerksomhet internasjonalt. Dette arbeidet ble fulgt opp med et annet studium – også publisert i Nature – der Erlings gruppe i samarbeid med Hans Krokan og kolleger i Trondheim identifiserte flere humane homologer av enzymer involvert i oksidativ demetylering. Det sistnevnte studiet viser at reparasjon ikke bare er noe som blir DNA til del, men at cellenes RNA også kan repareres. Dette betyr at det finnes reparasjonsmekanismer for molekyler på alle trinn fra DNA via RNA til proteiner. Fra cellenes side er dette god økonomi – makromolekyler er ressurskrevende å bygge opp, og reparasjon lønner seg.
En av definisjonene på ordet pioner er, i engelsk språkdrakt: ”One that begins and helps something new and prepares a way for others to follow.” Det siste leddet av definisjonen – ”prepares a way for others to follow” – er helt sentralt i all vitenskap. Vitenskapere måles ikke bare etter resultatene, men etter evnen til å rekruttere. Her var Erling helt spesiell. Hans smittende entusiasme kombinert med faglig autoritet virket som fluepapir på yngre forskere. Vi ser således i dag hvordan Erlings ekspertise lever i beste velgående, gjennom dem han rekrutterte. Flere av hans tidligere stipendiater har allerede kommet i fremskutte stillinger og sikrer at Erlings forskningsfelt – DNA-reparasjon – vil bringes videre, til gagn for norsk medisinsk forskning.
Til slutt skal nevnes at Erling fikk mange utmerkelser. I tillegg til Jahreprisen ble han tildelt Kong Olav Vs pris for kreftforskning og Rikshospitalets pris for fremragende forskning. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1994 og av European Molecular Biology Organization siden 1993.

———————

I går var jeg på Det norske teaterets oppsetning av Peer Gynt. Scenen mot slutten der Peer Gynt skreller løken uten å finne noen kjerne, er berømt og bevegende. Erling hadde så visst mange skall – han var en mangesidig person med en rekke interesser. Men – i motsetning til løken – han hadde også en tydelig kjerne. Vi kunne alltid være trygg på Erling. Vi visste hvor vi hadde ham. Dette gjorde at han var lett og stimulerende å samarbeide med, slik jeg hadde gleden av de siste årene. Han var en ressurs, for kolleger, venner og familie, og fikk fram det beste i oss alle.

Vi hedrer Erling Seebergs minne.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS