Hjem

Minnetale over Hanne Marthe Narud

holdt i fellesmøte
den 22. november 2012

av professor Gunn Elisabeth Birkelund

Hanne Marthe Narud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, døde fredag 20. juli 2012, bare 54 år gammel. Hun var en av Norges fremste valgforskere og var anerkjent i inn- og utland som en fremstående ekspert på politisk rekruttering, velger-adferd og koalisjonsdanning.
   
Narud hadde en god penn og var en formidler av rang. Hun har skrevet over 70 kronikker, blant annet som fast bidragsyter i Hamar Arbeiderblad og Dagsavisen. For mange var hun dessuten et kjent ansikt på skjermen, som valgkommentator i NRK radio og TV2. I 2008 kåret Morgenbladet henne til den mest siterte kvinnelige professor i mediene.

Bakgrunn
Sammen med tvillingbroren Ole Gustav vokste Hanne Marthe Narud opp på Rena og på Hamar, hvor faren var fylkesagronom og moren arbeidet som skoletannlege. Begge tvillingene ble tidlig opptatt av politikk: Ole Gustav ble aktiv politiker, og Hanne Marthe ble valgforsker.
   
Søsknene tok examen artium i 1977 og dro deretter til New Zealand hvor Hanne Marthe jobbet på en sauefarm. Hun reiste tilbake til New Zealand ved flere anledninger senere i livet. I tillegg til de personlige vennskapsbåndene til familien hun bodde hos, ble hun også godt kjent med kolleger der, og etter hvert en ekspert på New Zealands politikk.

Studier og arbeid
Hanne Marthe Narud hadde et godt språkøre og valgte språk da hun begynte å studere ved Univer­sitetet i Oslo. Hun tok mellomfag i spansk og mellomfag i fransk. Deretter begynte hun på statsvitenskap. Hun var samfunnsen­-gasjert og interessert i politikk, og oppdaget valgforskningen til Henry Valen.
   
Ett av kursene hans var det lite oppslutning om. På første forelesning var de bare tre studenter, og Hanne Marthe var i tvil om hun skulle møte opp neste gang. Men hun gjorde det og opp­daget at hun da var den eneste studenten igjen. Slik praksis var når det var for lite oppmøte, ville instituttet avvikle kurset, men det ville ikke Henry Valen høre snakk om, og kurset fortsatte med Hanne Marthe som eneste student; en misunnelsesverdig læringsrelasjon, hvor mesteren utvikler studenten med tanke på at hun senere skal stå på hans skuldre. Dette var starten på en lysende karriere og et langt og usedvanlig produktivt samarbeidsforhold: Henry og Hanne Marthe samarbeidet tett i over 20 år.
   
I 2002 ble Hanne Marthe Narud ansatt som professor ved Institutt for statsvitenskap. I tiltredelsesforelesningen presenterte hun komparative funn (fra samarbeidet med Henry Valen) som viste at små partier taper i velgeroppslutning på å sitte lenge i koalisjonsregjering; et funn som må kunne sies å være ganske aktuelt i dagens norske partilandskap.
   
Professoratet hun tiltrådte var et såkalt kvinneprofessorat, delfinansiert av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, tildelt statsvitenskap fordi de hadde få kvinnelige professorer. Hanne Marthe var ikke begeistret for positiv diskriminering; det var viktig for henne at konkurransen var fair. Men det var aldri noen tvil om at hun kunne konkurrere på lik linje med gutta.

Faglig integritet og uavhengighet
Faglig integritet var viktig for Hanne Marthe: når man forsker på politikk, må man være nøye med å skille mellom faglige vurderinger og egne politiske synspunkter. Faktisk var hun så profesjonell at selv vi som var hennes nærmeste venner (og det er mange av oss) ikke var sikre på hvilket parti hun stemte på.
   
Dette kan være en av grunnene til at hun ble mye brukt som foredragsholder i mange politiske partier. Bård Vegar Solhjell fortalte om en gang da SV hadde hyret henne inn. Hun presenterte analyser av velgergrunnlaget for SV og konkluderte med at det ikke så lyst ut med hensyn til oppslutning om partiet. Noen lurte på hva hun mente om sjansen for å ta seg raskt ut av uføret. Da repliserte Hanne Marthe tørt: Data taler ikke for det, men dere kan jo alltids håpe!
   
Hanne Marthe mente at samfunnsforskningen skulle være relevant, og da må forskerne være til stede der det skjer noe. Anders Jupskaas fortalte om datainnsamling med Hanne Marthe i 2009. De reiste landet rundt og deltok under partienes landsmøter og intervjuet politikerne underveis. Lystige dager; Hanne Marthe kjente mange av politikerne personlig, og de fikk derfor en unik tilgang til feltet, inkludert - i noen partier - invi­tasjon til vorspielene før de offisielle middagene, noe som ga spesielt gode ­vilkår for forskerne.

Publikasjoner
Forholdet mellom velgere og den politiske eliten i parlament og regjering er et sentralt tema i statsvitenskapen. Dette er også kjernen i Hanne Marthe Naruds doktoravhandling (1996): Voters, Parties and Governments. Electoral Competition, Policy Distances and Government Formation in Multi-party Systems. Dette er en artikkelbasert avhandling som henger usedvanlig godt sammen. Den ble skrevet før tellekantsystemet kom, men det er likevel verdt å nevne - som en indikasjon på avhandlingens kvalitet - at hele fire av de seks artiklene som utgjør kjernen i avhandlingen ble publisert i nivå-2 tidsskrifter; alle artiklene ble publisert internasjonalt, og flere av dem siteres jevnlig. Noe som preger artiklene i avhandlingen, og det meste som Narud har skrevet senere, er at forskningsproblemene som analyseres har en klar teoretisk forankring, men samtidig et gjennomtenkt, variert og alltid solid empirisk tilfang; avledede hypoteser utsettes for reelle, empiriske tester.
   
Det er en rik avhandling, og det er umulig å komme inn på mange av funnene her. Et par kan likevel nevnes. Innenfor teorien om regjeringsdannelser er det diskusjon om betydningen av partienes politiske eller ideologiske avstand for deres evne og vilje til å inngå regjeringssamarbeid. Narud viser at vi må ha en dynamisk forståelse av begrepet avstand i politikken, og at strategiske valg på den parlamentariske arenaen knyttet til konkurransen om velgernes gunst er helt avgjørende; det parlamentariske spillet kan aldri forstås løsrevet fra valgarenaen. For å vinne velgere må partiene markere egenart, og avstand til andre, men for å innta regjeringskontorene kreves det at ideologiske standpunkter nedtones og at kompromissvilje blir signalisert. Data på velger- og elite-nivå, samt dypdykk i politiske prosesser på utvalgte tidspunkter i Norge og til dels Nederland, kastet nytt lys over koalisjonsdynamikken.
   
Et annet spørsmål er hva som motiverer velgerne til å delta i valg. Narud viser at klare regjeringsalternativer har betydning for valgdeltakelsen. Ofte er parlamentsvalg også regjeringsvalg, selv om det er enkeltpartier vi stemmer på. Hun viser hvordan krysspress kan påvirke valgdeltakelsen: Velgere som er uenige med eget parti i saker som de oppfatter som viktige, setter seg på gjerdet -- heller enn å skifte parti.
   
Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem (2007), skrevet sammen med Henry Valen, benyttes som lærebok på mange læresteder rundt om i landet. Men den er mer enn en lærebok, den inneholder også flere originale analyser av nye data. Politisk representasjon handler om at noen får delegert autoritet til å opptre på vegne av andre. Det gjelder forholdet representant og velger, og mange andre tilsvarende relasjoner gjennom hele den parlamentariske styringskjeden. Men det at "agenter" på ulike nivåer opptrer på vegne av "prinsipaler" (i siste instans på vegne av folket i valg) byr på en rekke utfordringer. I boken blir dette analysert teoretisk, plassert i forhold til den tradisjonelle eller klassiske forståelsen av politisk representasjon, og belyst med et vell av data fra Norge og andre land.
   
Med delegasjon følger også som oftest ansvar. Hvordan ansvar utvirkes innenfor den parlamentariske styringskjeden, med hvilke virkemidler og med hvilket hell, står også sentralt i boken. Og både når det gjelder representasjon og ansvar spiller partiene en helt avgjørende rolle. Også her vektlegges tema fra avhandlingen knyttet til det dynamiske samspillet mellom velgere og politiske ledere på ulike nivåer.
   
Delegasjon og ansvar kan stå som stikkord også for en av de siste publikasjonene til Hanne Marthe Narud. I bokkapitlet "Norway: From Høns­valdian Parliamentarism Back to the Madisonian Roots" (skrevet sammen med professor Kaare Strøm og publisert på Michigan University Press i 2011) drøftes det om elementer fra klassisk maktbalanse er i ferd med å vende tilbake. Forfatterne gir en ny fortolkning av moderne, norsk parlamentarisme. En institusjonell utvikling i små skritt med stadig nye former for parlamentariske kontrollinstrumenter, samt økt bruk av disse instrumentene, har over tid gjort styringssystemet mer "madisoniansk". Det politiske flertallet utfordres, bindes og begrenses i en helt annen grad enn under den hønsvaldske parlamentarisme i Arbeiderpartiets glanstid på 1950- og 60-tallet. Datamaterialet til grunn for nytolkningen er svært omfattende og detaljrikt, og dette er utvilsomt et bidrag som vil bli stående i lang tid fremover.
   
I boken Challenges to Representative Democracy: Parties, Voters and Public Opinion (1999), redigert sammen med Toril Aalberg, settes antatte krisetendenser i måten moderne, vestlige, representative demokratier fungerer på under lupen. Med forankring i den internasjonale litteraturen om demokratiets utfordringer, gjøres et dypdykk i tilfellet Norge. Vi får belyst endringene i politisk tillit over tid, tendensen til mindre partilojalitet blant velgerne, det forhold at stadig flere velgere bestemmer seg for parti kort tid før valgdagen og at sosial bakgrunn betyr mindre og mindre for partivalget. Det siste innebærer at ingen partier kan ta velgere for gitt, arbeiderne stemmer ikke nødvendigvis på Arbeiderpartiet, og konkurransen om velgerne blir mer intens. Alt i alt tegner boken et nyansert bilde av det norske demokratiet og dets utfordringer, og som alltid er det som sies forankret i et omfattende empirisk materiale.
   
I 2004 ble den første omfattende analysen av valgkamp på norsk utgitt, med boken I valgkampens hete. Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet (redigert sammen med Bernt Aardal og Anne Krogstad). Hanne Marthe Narud setter et sterkt preg på boken ved bl.a. å være medforfatter på 7 av de 16 kapitlene den inneholder. Valgkampene har fått en stadig mer sentral plass innenfor det norske demokratiet, noe Narud og andre på valgprosjektet har dokumentert tidligere. Et hovedanliggende i denne boken er å studere valgkampene som dynamiske prosesser der partiene, medier og velgere agerer, og å forstå hvordan, og i hvilken grad, valgkampene påvirker utfallet av valgene.
   
Analysene viser at mediene spiller en viktig rolle overfor både partier og velgere. Samtidig viser studien at velgernes prioritering av saker - hva som er viktigst og hva som er mindre viktig - er svært stabil fra før valgkampen starter og til valgdagen. Det er med andre ord ikke slik "at mediene først bestemmer hvilke saker som er viktige, og så følger partier, politikere og velgere etter" (p. 393). Det er ambisiøst og krevende både metodisk og empirisk å avdekke de kausale mekanismene, og boken inneholder også eksperimentelle studier.
   
Hanne Marthe var også opptatt av kvinners politiske rettigheter, og sammen med Anne Krogstad har hun skrevet en viktig artikkel om kvinner og politikk, som skal publiseres i en antologi i forbindelse med 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i 2013.
   
Dette er glimt fra en lang publiseringsliste. Hanne Marthe Narud har publisert i internasjonale og nasjonale tidsskrift, og bidratt aktivt, både som redaktør og forfatter, i flere stramt redigerte artikkelsamlinger med ulike team av forskere -- både nasjonalt og internasjonalt. Dessuten er en rekke publikasjoner under utgivelse, både norske og internasjonale.

Internasjonalt orientert
Hanne Marthe var alltid internasjonalt orientert. Som språkstudent hadde hun utenlandsopp­hold i Spania, Mexico og Frankrike. Som statsviter hadde hun studie- og forskningsopphold ved en rekke prestisjetunge institusjoner: University of Essex (kurs i samfunnsvitenskapelig metode, Sommer­skolen), University of Michigan, Ann-Arbor (også her sommerskole-kurs i kvantitativ metode), ved Universitetet i Leiden (hvor hun også tilegnet seg betydelige ferdigheter i nederlandsk), ved University of California i San Diego (hvor hun blant annet samarbeidet med Kåre Strøm), og ved Netherland's Institute for Advanced Study in the Humanities and Social Sciences (NIAS), The Royal Netherlands Academy of Arts and Sciences. Under sitt siste langvarige utenlandsopphold var hun tilbake i New Zealand, ved University of Auckland, New Zealand (fra desember 2009 til mai 2010).

Miljøbyggeren
Det fremgår av publikasjonslisten at Hanne Marthe Narud var en typisk lagspiller som samarbeidet tett med kolleger i inn- og utland. Hun hadde høye forventninger både til seg selv og til andre. Hun var kjent som en god foreleser og veileder, og bidro engasjert til å bygge aktive forskergrupper og et godt fagmiljø. Hun samarbeidet i mange år med Bernt Aardal om videreføring av valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.
   
Hanne Marthe Narud hadde en rekke verv, blant annet var hun medlem av det regjeringsoppnevnte Demokratifinansieringsutvalget (2003-2004) og et utvalg for utredning av Stortingets kontrollfunksjon (Grunnlovsut­val­get) (2000-2002). Hun var (med) redaktør for Tidsskrift for samfunns­forsk­­ning fra 1999-2005; og medlem av styret i the European Consortium for Political Research (ECPR), for bare å nevne noen verv.
   
I et minneord fra Institutt for statsvitenskap skriver Dag Harald Claes at Hanne Marthe var en særskilt dyktig og humørfylt kollega som betydde svært mye for svært mange. Hun var glad i sosialt samvær og hadde mange venner. Hun bød generøst på seg selv, var inkluderende, omsorgsfull, raus og romslig, - og - ubestikkelig, seriøs og ærlig. Man visste hvor man hadde henne.
   
Hun ble rammet av en aggressiv kreft våren 2011 og døde altfor tidlig. Men hun rakk mye; mer enn de fleste av oss. Under bisettelsen i Vestre Aker kirke var det smekkfullt, midt i fellesferien. Mange stod henne nær, og mange har gode minner å leve videre med.
   
Statsvitenskap var lenge et mannsdominert fag; og Hanne Marthe var en av de få kvinnelige professorer på ISV. Hennes faglige virke lever videre gjennom hennes publikasjoner, og gjennom alle studenter og forskere som har fulgt henne. Hun var - og er - et forbilde for mange.

Takk til John Eriksen, Siri Næss, Guro Valen, Ole Gustav Narud og Bernt Aardal for kommentarer og innspill.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS