Hjem

Sju vitenskapelige pionerer mottar Kavliprisene 2012

Preses Nils Chr. Stenseth kunngjorde navnene på vinnerne

Sju framstående forskere fra USA, Storbritannia, Tyskland og Vietnam tildeles Kavliprisene for 2012. Prisene er en utmerkelse til forskere som har gjort banebrytende arbeid innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap, og innebærer tildeling av et kontantbeløp på én million dollar innenfor hvert felt. Årets prisvinnere ble valgt på grunn av deres fundamentale bidrag til vår forståelse av det ytre solsystem, forskjellene i materialegenskaper mellom nanoskala og større skalaer, og hvordan hjernen mottar og reagerer på sansefornemmelser som syn, lyd og berøring.

Vinnere av Kavliprisen i astrofysikk: Davis C. Jewett, Jane X. Luu and Michael E. Brown.Vinnere av Kavliprisen i astrofysikk: Davis C. Jewett, Jane X. Luu and Michael E. Brown.

Kavliprisen i astrofysikk deles mellom David C. Jewitt, University of California, USA, Jane X. Luu, Massachusetts Institute of Technology, Lincoln Laboratory, USA, og Michael E. Brown, California Institute of Technology, USA. De mottok prisen «for oppdagelse og karakteristikk av Kuiper-beltet og dets største objekter, et arbeid som førte til viktige fremskritt i forståelsen av vårt planetsystems historie».

Mildred S. Dresselhaus mottar Kavliprisen i nanovitenskap.

Kavliprisen i nanovitenskap går til Mildred S. Dresselhaus, Massachusetts Institute of Technology, USA, «for hennes banebrytende bidrag til studiet av fononer, elektron-fonon interaksjoner og termisk transport i nanostrukturer».

 

Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom Cornelia Isabella Bargmann, Rockefeller University, USA, Winfried Denk, Max Planck-instituttet for medisinsk forskning, Tyskland, og Ann M. Graybiel, Massachusetts Institute of Technology, USA. De mottok prisen «for å ha belyst grunnleggende nervemekanismer som danner basis for persepsjon og beslutninger».

Vinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap: Cornelia I Bargmann, Winfried Denk og Ann M. GraybielVinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap: Cornelia I Bargmann, Winfried Denk og Ann M. Graybiel

Kavliprisene er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet. Dagens kunngjøring ble gitt av preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Christian Stenseth, og ble overført direkte under åpningen av World Science Festival i New York.

Hans Majestet Kong Harald vil overrekke Kavliprisene til prisvinnerne under en prisseremoni i Oslo konserthus 4. september.

 Kavliprisen i astrofysikk

David Jewitt ved University of California i Los Angeles og Jane Luu ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Cambridge, Massachusetts, gjorde i seks år observasjoner av det ytre solsystemet. Så i 1992 fikk de øye på det første kjente objektet i Kuiper-beltet, som er området utenfor Neptuns bane i en avstand fra sola tilsvarende 30-50 ganger avstanden mellom jorda og sola. Siden den gang har de og andre identifisert over 1 000 objekter i Kuiper-beltet. Astronomene er spesielt interessert i disse objektene i Kuiper-beltet fordi objektenes sammensetning kan ligge nær opptil urmaterialet som smeltet sammen rundt sola under dannelsen av solsystemet.

Jewitt og Luu deler Kavliprisen for 2012 i astrofysikk med Michael Brown ved California Institute of Technology i Pasadena, California, som fulgte i deres fotspor og søkte i Kuiper-beltet etter legemer på størrelse med planeter. I 2005 fant han Eris, et objekt omtrent like stort som Pluto, men med 27 % mer masse. Som følge av dette måtte astronomene tenke nytt når det gjelder hva en "planet" er, og det skapte overskrifter over hele verden da Plutos status deretter ble nedgradert til "dvergplanet".

Kavliprisen i nanovitenskap

Prisen i nanovitenskap går til Mildred S. Dresselhaus ved MIT. I over femti år har Dresselhaus stått for en rekke fremskritt ved at hun har bidratt til å forklare hvorfor egenskaper ved materialer på nanoskala kan være så forskjellige fra egenskapene ved de samme materialene i større dimensjoner.

Hennes tidlige arbeid med forbindelser av forskjellige kjemiske arter lagvis mellom grafittskikt, såkalte interkalasjonsforbindelser dannet av grafitt, og karbonfibre, la grunnlaget for senere oppdagelser vedrørende den berømte C60 buckyball, nanorør av karbon og grafen. Dresselhaus mottar prisen for sin forskning om jevn oscillering av elastiske arrangementer av atomer eller molekyler kalt fononer, fonon-elektron interaksjoner og varmekonduktivitet i nanostrukturer.

Kavliprisen i nevrovitenskap

Tre forskere deler prisen i nevrovitenskap. De har studert hvordan sansesignaler går fra det punktet der sansefornemmelsen oppstår, for eksempel øyet, foten eller nesen, til hjernen, og hvordan reaksjoner oppstår. Cornelia Bargmann ved Rockefeller University i New York brukte nematodemark (Caenorhabditis elegans) for å gi innsikt i den molekylære styringen av dyrs atferd. Viktige fremskritt omfatter oppdagelse av det første beviset på at reaksjon på lukt styres av neuroner, og videre oppdagelse av de intracellulære signalveiene mellom luktreseptorene og sanseneuronene, og av spesifikke neuroner, reseptorer og neurotransmittere involvert i atferdstilpasning som følge av erfaring.

To teknikker utviklet av Winfried Denk ved Max Planck-instituttet for medisinsk forskning i Heidelberg har gjort det mulig for ham å besvare viktige spørsmål om hvordan informasjon overføres fra øyet til hjernen. I 1990 kunngjorde han sin oppfinnelse av to-foton laserskanning fluorescence mikroskopi, som muliggjør avbilding av levende vev i større dybder og med mindre uønsket bakgrunnsfluorescence. Han fortsatte med utvikling av seriesnitting ved elektronmikroskopi, hvorved detaljerte 3D-bilder av ørsmå strukturer innenfor vev genereres ved gjentatt fjerning av tynne snitt og skanning av den resterende snittede overflaten av prøvene.

Ann M. Graybiel ved McGovern Institute for Brain Research ved MIT har identifisert og sporet nervekretser som går fra det ytre laget av hjernen til en region som kalles striatum og tilbake, og fant at disse danner grunnlaget for å knytte sensoriske stimuli til handlinger som utføres ved vanemessig atferd. Hun har gitt en dypere forståelse av vår evne til å danne eller bryte vaner, og av hva som går galt ved bevegelse og gjentagende atferdsforstyrrelser.

Adam Rutherford intervjuer lederne av Kavlipriskomiteene etter kunngjøringen på Akademiet. Fra venstre: Oddbjørn Engvold, Arne Skjeltorp and Jon Storm-Mathisen. Foto: Stian Lysberg SolumAdam Rutherford intervjuer lederne av Kavlipriskomiteene etter kunngjøringen på Akademiet. Fra venstre: Oddbjørn Engvold, Arne Skjeltorp and Jon Storm-Mathisen. Foto: Stian Lysberg Solum

Om Kavliprisene

Kavliprisene er en utmerkelse til forskere for deres banebrytende arbeider innenfor tre forskningsområder: astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisen, som innenfor hvert felt består av et diplom, en medalje og et kontantbeløp på én million dollar, er blitt utdelt annenhvert år siden 2008. Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA, og Kunnskapsdepartementet.

Mottakerne av Kavliprisen velges annenhvert år av tre priskomiteer som består av høyt anerkjente internasjonale forskere anbefalt av det kinesiske, franske, amerikanske og engelske vitenskapsakademi samt Max Planck Society. Etter at prismottakerne er valgt, bekreftes anbefalingene fra disse priskomiteene av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Kavliprisene ble initiert av og oppkalt etter Fred Kavli, grunnlegger og styreleder i Kavli Foundation som arbeider for å fremme vitenskapen til gode for menneskeheten, øke allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning, og støtte forskere og deres arbeid.

Prisen tildeles under en seremoni i Oslo konserthus - Kavli er opprinnelig norsk - ledet av preses for Det Norske Videnskaps-Akademi. Vertskap for årets seremoni er tidligere kulturminister Åse Kleveland og skuespiller, regissør og forfatter Alan Alda, som er blitt hedret med US National Science Board's Public Service Award for sin langvarige støtte til vitenskapen.

Seremonien er ledd i Kavli-prisuken - en uke med spesielle programmer som skal belønne strålende innsats innenfor forskning, opplyse allmennheten om viktige vitenskapelige fremskritt, og bringe sammen fremtredende medlemmer av det internasjonale samfunnet for å diskutere viktige globale spørsmål innenfor vitenskap og vitenskapspolitikk.

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS