Hjem

Borgervern mot migranter og minoriteter: Internasjonale perspektiver

Akademimøte 21. mars 2019 kl 18:00

Professor Tore Bjørgo: Borgervern mot migranter og minoriteter: Internasjonale perspektiver.
Politiadvokat Kai Spurkland: Borgervern og selvtekt fra en juridisk synsvinkel.

Møtet er er åpent, men krever påmelding til: l.t.navestad@dnva.no

 

Obligatorisk!Tore Bjørgo

Borgervern mot migranter og minoriteter: Internasjonale perspektiver

Borgervern – populært forstått som «å ta loven i egne hender» – begrunnes vanligvis med at politiet verken har kapasitet eller vilje til å håndtere et påtrengende kriminalitetsproblem. Gruppene opptrer i en politirolle uten å ha politimyndighet, og bruker eller framviser en kapasitet for vold. Dette utfordrer statens monopol på legitim bruk av makt. Borgervern blir ofte rettet mot minoriteter og migranter, som hevdes å være kilden til kriminalitetsproblemene.

En internasjonal studie med eksempler fra 17 land viser noen tydelige mønstre. Det kan skilles ut fire hovedtyper av borgervern mot minoriteter og migranter: 1) terror, pogromer og lynsjing; 2) paramilitære militsbevegelser; 3) grensepatruljer; og 4) gatepatruljer. For et par år siden var «Soldiers of Odin» et eksempel på den siste varianten her i Norge.

Hvordan legitimerer disse gruppene sine borgervernaktiviteter utad, hva er de interne strategiene for det gruppen vil oppnå, og hva motiverer de enkelte deltakerne til å delta i slike aktiviteter? Hvilke samfunnsmessige forhold gjør at slike borgervernbevegelser vokser frem, får oppslutning og fotfeste? Og hvilke forhold og reaksjoner gjør at slike bevegelser ikke får fotfeste, men forsvinner etter kort tid, slik det skjedde med Soldiers of Odin i Norge?

Obligatorisk!Odins soldater på Ypsilon. Foto: Heiko Junge

Tore Bjørgo er professor ved Universitetet i Oslo, hvor han leder «Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold» (C-REX). Han har også en bistilling som professor i politivitenskap ved Politihøgskolen. Hans forskningstemaer er politisk vold og terrorisme, rasisme, høyre¬ekstremisme og hatkriminalitet, kriminelle gjenger og subkulturer, organisert kriminalitet, kriminalitetsforebygging og politiforskning. Han er sterkt opptatt av å omsette forskningsbasert kunnskap til nytte for praksisfeltet. Han har utgitt 17 monografier, antologier og special issues, blant annet Root Causes of Terrorism (2005), Leaving Terrorism Behind: Individual and Collective Disengagement (2009), Police Science Perspectives: Towards a European Approach (2009), Strategies for Preventing Terrorism (2013, kinesisk utgave 2016), Forebygging av kriminalitet (2015, engelsk utgave 2016), The Dynamics of a Terrorist Targeting Process: Anders B. Breivik and the 22 July Attacks in Norway (2016), Terrorism from the Extreme Right (2018), The Making of a Police Officer: Comparative Perspectives on Police Education and Recruitment (under utgivelse) og Vigilantism against Migrants and Minorities (under utgivelse).

Obligatorisk!Kai Spurkland

Borgervern og selvtekt fra en juridisk synsvinkel
I politiloven § 26 står det: «Det er forbudt for andre enn politiet å organisere eller delta i privat virksomhet som har som formål å opprettholde offentlig ro og orden eller drive andre former for alminnelig rettshåndhevelse på offentlig sted». Begrunnelsen for at politiet har fått dette monopolet er at politiet er utdannet og trent for denne typen patruljevirksomhet, underlagt et omfattende regelverk og demokratisk styrt og kontrollert. Men politiet kan ikke alene løse alle trygghetsoppgaver i samfunnet. Selv om politiet har monopol på bruk av en rekke maktmidler, har ikke politiet monopol på å jobbe kriminalitetsforebyggende. Det gjøres mye godt og viktig forebyggende arbeid av andre, både i offentlig og frivillig sektor. Det er ikke dette politiloven § 26 forbyr, men det man kort oppsummert kan kalle offentlig ordenspatruljering. 

Hvordan skal man trekke grensen mellom lovlige forebyggende aktiviteter og ulovlig organisert borgervern? Hvilke aktiviteter og grupper risikere å arbeide i konflikt med politimonopolet? Odins soldater? Natteravnene? Vekterbransjen?

Kai Spurkland, født 1971, er politiadvokat i Oslo politidistrikt og doktorgradsstipendiat ved Politihøgskolen/Universitetet i Oslo. Han har de siste årene hovedsakelig arbeidet med ordensjuss og beredskapsjuridiske spørsmål, herunder samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Han har hatt rollen som juridisk rådgiver (P6) i politimesterens operative stab. Spurkland er medforfatter av læreboken «Juss for vektere» (Universitetsforlaget 2013), læreboken «Ordensjuss» (Gyldendal 2014) og Ajourføringshefte til Andenæs´straffeprosess (Universitetsforlaget 2016). Han har i tillegg publisert artikler om ordensjuss/straffeprosess og utarbeidet undervisningsmateriell for Oslo politidistrikt og Politihøgskolen. Spurkland arbeider nå med en juridisk doktorgrad med tittelen: «Forsvarets bistand til politiet – En studie av de rettslige rammebetingelsene for operativ bistand fra Forsvaret til politiet». 

Praktisk informasjon

Møtet er åpent for alle interesserte

Tid: 18:00
Sted: Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78

Møtet åpner med at Bernt Brendemoen holder minnetale over Even Hovdhaugen og Ole Didrik Lærum holder minnetale over Arne Bøyum.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS