Hjem

Minnetale over dr. philos Johannes Falkenberg

holdt i Den historisk-filosofiske klasses møte
den 10. februar 2005

av professor Fredrik Barth
Dr. philos Johannes FalkenbergDr. philos Johannes Falkenberg

Johannes Falkenberg, medlem av Akademiet siden 1975, døde 3. juni 2004 i en alder av 93 år. Det aller meste av sitt liv var han knyttet til Universitetets Etnografiske Museum, hvor han var konservator i etnografi fra 1953.
Johs, som han var kjent som blant kolleger, ble født i 1911, og vokste opp som sønn av en lege på østkanten i Oslo, hvorfra han kunne fortelle om klasseskillet mellom leilighetstypene med fasade mot gaten og dem med inngang fra gården. Han kom som student til Etnografisk Museum i 30-årene, og tok etter hvert hovedfag i ”geografi med etnografi” under professor Ole Solberg.
Solberg var av den gamle skole, utdannet i Heidelberg, med fokus på kulturhistorie og materiell kultur. Han synes å ha vært en forholdsvis autoritær og innesluttet person, og Falkenberg var vel den eneste studenten han noen gang hadde. Under Solbergs ledelse og på hans oppdrag reiste Falkenberg i 1938 til indre Laksefjord, hvor Solberg selv hadde gjort noen ufullførte undersøkelser av samiske bosettinger tidlig på 1000-tallet. Falkenberg foretok nitidige opptegnelser av bosteder, redskap bruksmåter og annen informasjon som resulterte i avhandlingen ”Bosetningen ved indre Laksefjord i Finnmark” (1941). Han fortsatte sine samiske studier ved å publisere andre kildeskrifter, og å gjøre feltstudier blant sørsamene ved Røros og Elgå.
Som reserveoffiser kom Falkenberg i krigsfangenskap i Tyskland, hvor han ble kjent med en medfange fra den australske ”outback”. Falkenberg ble fascinert av hva denne fortalte om urbefolkningen, og bestemte seg for at han ville gjøre forskning blant Australias innfødte. Ved hjemkomsten i 1945 ble han konservator ved Etnografisk Museum, og skrev Et steinalderfolk i vår tid (1948), som en forberedelse til sitt eget feltarbeid i Australia. Boken viser også hans egen transformasjon fra tradisjonell etnograf til moderne sosialantropolog.
Falkenberg valgte murinbata-folket i Port Keats i Nord-Australia for sitt feltarbeid i 1950. Dette var en gruppe med forholdsvis tradisjonelt levesett, som hadde kontakt med en katolsk misjon, men pendlet mellom to uker ved stasjonen og to uker i ”bushen”, hvor de praktiserte sin tradisjonelle næringsvei, kultur og religion.
På dette feltarbeidet var Johs ledsaget av sin kone Aslaug, som også tok aktivt del i datainnsamlingen. Som alltid la han vekt på detaljert og uttømmende informasjon og stor nøyaktighet. Hans data omfattet sosiale relasjoner og kulturelle forestillinger, folkefortellinger og genealogiske kart, slektskaps- og ekteskapsrelasjoner og betegnelser, totemgruppe-tilhørighet og andre rituelle statuser basert på avstamming, myter og dagliglivets skikker og samværsformer. Arbeidet resulterte i første omgang i monografien ”Kin og Totem: Group Relations of Australian Aboriginals in the Port Keats District” (1962), som ble hans dr. avhandling. Den vakte interesse og anerkjennelse. Professor Elkin i Sydney, som var nestor blant australiaforskerne, skrev forordet, og selveste Levi-Strauss siterte den.
Det er karakteristisk for australske urbefolkninger at deres slektskapsterminologi klassifiserer hele deres sosiale verden i ett enhetlig system, som omfatter både blodsrelasjoner og svogerskapsrelasjoner, foruten de totemiske, hellige dyreartene.
Falkenbergs neste bok om murinbata analyserte følgelig The Affinal Relationship System (1981), et arbeid som han publiserte med sin kone Aslaug som medforfatter. Denne studien gir et enestående bilde av hvor dynamisk australsk samfunn og kultur er. Falkenberg analyserer endringene i detalj – ikke endringer forårsaket av impulser fra en fremmed og global verden, men av nye tanker og uttrykk som utvikles innenfor urbefolkningens egen tradisjon, og er et produkt av deres egen kreativitet.
Hva innebærer slike endringer? Når religion, verdensbilde og samfunn hos dem er forbundet i én grunnleggende struktur, må enhver viktig forandring på ett punkt få ringvirkninger i hele strukturen. En serie religiøse bevegelser knyttet til de innfødtes kultus av totemdyr og dyrenes reproduksjon har spredt seg gjennom dette nordlige området av Australia i det 19de og 20de århundre. Hver ny kultus-form krever sin tilpasning av slektskapssystemet, hvor menighetens regler om klassifikasjon av tillatte og forbudte ekteskapspartnere blir brekkstangen for restruktureringer av samfunnet. Blant murinbata-folket hadde det i en menneskealder vært endringer på gang i svogerskapsterminologien som nettopp dreide seg om endringer i ekteskapsreglene, og Falkenbergs andre monografi analyserer disse systemendringene, fra et enkelt 4-klasse-system til mer komplekse former. Falkenberg klarte å skape bred tillit i befolkningen, særlig hos informanten Nawurop (født ca.1900), som var en av lederne i innføringen av disse forandringene. Han har dermed vært i stand til å dokumentere et stadium i de endogene religiøse reformene.
Falkenberg ga også verdifulle innsikter om en rekke andre tema, som det gamle spørsmålet om det såkalte ”gruppe-ekteskap”, som han satte i en bredere sammenheng av husholdsfellesskap, arbeidsdeling og seksualitet.
For oss som kom som studenter til Etnografisk Musem i 1950-årene, var Johs Falkenberg også et verdsatt lyspunkt på andre måter. Med sin oppmuntring, sitt fortellertalent, og sin barokke humor var han et viktig tilskudd til det lille miljøet.
I 1978 ble Falkenberg kallet til Folkemuseet for å arbeide med deres samiske samling. I de følgende år skrev han en rekke små og store bidrag i den eldre, etnografiske tradisjonen, om øremerking av rein, opprettelsen av reinbeitedistriktene på 1800-tallet, osv.
Tross sin omgjengelighet var Johs Falkenberg en svært privat person, og få kjente trolig til den seriøse og originale forskerskikkelsen som skjulte seg bak hans uhøytidelige vesen. Men Johs fulgte opp sine egne idealer og kritiske standarder, med en dyp respekt for empiri, og stor evne til å gripe nye ideer og bidra til dem.

Vi vil hedre hans minne.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS