Hjem

Minnetale over dr. philos Anders Hagen

holdt på møte i Det Norske Videnskaps-Akademi i Bergen
den 3. november 2005

av professor Bergljot Solberg
Dr. philos Anders HagenDr. philos Anders Hagen

Professor emeritus Anders Hagen døde 15. juni 2005. Arkeologen, forskeren, den populærvitenskapelige formidleren, kulturminneverneren og naturverneren som har satt så rike spor etter seg, var gått bort.
Anders Hagen ble født i Vang i Hedmark 15. mai 1921. Etter examen artium på Hamar i 1941 begynte han å studere arkeologi ved Universitetet i Oslo med etnografi og folkevitenskap som støttefag. Den 30. november 1943 ble det brått og brutalt slutt på å være student. Da sto en spesialtropp i ferd med å omringe universitetsbygningene, deriblant Oldsaksamlingen. Som en av mange ble Hagen internert, men frigitt etter ca. 3 uker. Resten av krigsårene kombinerte han deltidsarbeid ved Oldsaksamlingen med selvstudier. Han ble mag.art. i 1945, og dr.philos. i 1954. I 1946 ble han ansatt som konservator, senere førstekonservator ved Universitetets Oldsaksamling, Oslo. I 1961 ble han utnevnt til professor i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen og styrer av Historisk Museum. Han fratrådte stillingen i 1988, men fortsatte som seniorforsker frem til 1991.
I 1946 dro Hagen til Agder blant annet for å kontrollere opplysninger om en lang hustuft som så gammel ut, på Sostelid i Åserals vesthei. Det viste seg at den var fra folkevandringstiden (400–550 e.Kr.). Undersøkelsen av gårdsanlegget på Sostelid ble til et omfattende feltprosjekt og basis for Hagens doktoravhandling.
I 1956 deltok Hagen i en verdenskongress som han fant lite inspirerende, og han vendte hjem med en følelse av at arkeologien var i ferd med å stagnere. Hadde det noen særlig hensikt å forske for de få fagfellene? Var det mulig å finne nye og viktige veier inn i vår temmelig fjerne fortid, spurte han seg.
En oppgave han fant meningsfull var fornminnevernet, da han var provosert av at både bønder, byborgere og andre hadde liten sans for å bevare restene av den eldste kulturarven. Han begynte derfor å planlegge en mer offensiv forvaltningspolitikk. Både Dagbladet, Arbeiderbladet og Norsk Rikskringkasting ble viktige ”redskaper” i å opplyse allmennheten og bearbeide myndighetene. Kronikken ”Kampen mot bulldoserne” vakte positiv oppsikt. Der ble det for første gang brakt frem brukbare, tallfestede opplysninger om for eksempel hvor mange gravhauger og andre fornminnekategorier som fremdeles fantes. Talloppgavene og vernearbeidets omfang viste seg å være skremmende stort. Kort fortalt resulterte dette i en plan om en landsdekkende registreringsvirksomhet.
På Hagens initiativ kom i 1958 de første arkeologiske undersøkelser i forbindelse med vassdragsreguleringer i Sør-Norge i gang i fjellet. I løpet av kort tid ble det funnet legalfredede oldtidsspor i reguleringsområdene til en rekke sørnorske vassdrag. Dette førte til ny kunnskap om bruken av sørnorske fjell i forhistorisk tid.
Erfaringene fra disse undersøkelsene førte også Hagen inn i ledelsen av både det private og statlige naturvernet.
Han kom inn i Norges Naturvernforbund etter reorganiseringen av det tidligere Landsforbundet for naturvern og var formann fra 1963 til 1969. I dette vervet utrettet han mye. I løpet av få år økte medlemstallet fra beskjedne 800 til over 30 000, og Norges Naturvernforbund ble en slagkraftig organisasjon som gjorde seg gjeldende i nær sagt enhver naturvernsammenheng.
Dette var pionertiden for det moderne naturvernet her i landet. Hagen var særlig opptatt av hvordan man skulle få byråkrater, politikere og det enkelte menneske mer naturbevisst. Han brakte en ny dimensjon inn i arbeidet ved at han bedre enn noen annen kunne se vår egen situasjon i et større og lengre perspektiv. Han representerte den historiske økologi. Han hevdet dessuten at naturvern i vid forstand er et omfattende kompleks, så sammensatt og viktig at det krever mer enn amatørinnsats. Dersom vi skulle komme noen vei med å ta vare på naturmiljøet og kulturminnene, og verne om ressursene, ville det kreve en stor og samordnet innsats, bygd på sikker kunnskap, solid opplysning og dyktig administrasjon, mente han. Slik det var, var både ansvar og handlekraft pulverisert. Viktige saker lå under flere departement som hadde helt andre hovedoppgaver. Anders Hagen gikk derfor med tyngde inn for at Norge måtte få et eget departement til å administrere våre naturressurser på en fremtidsrettet måte. Han fikk sitt ønske oppfylt i 1972, da Miljøverndepartementet ble opprettet.
Med sine fremsynte tanker satte Anders Hagen også et tydelig preg på den naturvernloven som Stortinget vedtok i 1970. Fra 1972 til 1974, var Hagen også leder av Statens Naturvernråd.
Erfaringene fra både kulturminnevernet og naturvernet var viktige da han senere tok initiativet til Hardangerviddaprosjektet for tverrvitenskapelig kulturforskning. Prosjektet, som varte fra 1970 til 1975, gikk ut på å dokumentere Hardangerviddas kulturhistorie fra de eldste tider til vår egen tid. Målsettingen var å samordne kreftene for å studere samspillet mellom natur og kultur i et stort område som i europeisk sammenheng har ekstreme naturforhold. Resultatene fra prosjektet kom til nytte da staten i 1971– 74 fikk utarbeidet en omfattende bruksplan for Vidda.
Hagen tiltrådte som professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen i 1961. Den gang var embetet sammensatt. Foruten å ha eneansvar for undervisningen i arkeologi og for håndhevelsen av fornminneloven fra Hordaland til Sunnmøre, var hovedoppgaven å styre et museum med tre avdelinger, arkeologi, etnografi og nyere tid. Fagstaben ved Historisk Museum utgjorde bare seks personer, noe som langtfra var tilstrekkelig til å møte utviklingen med økt press både på undervisningen og fornminnevernet. Her kom et av Hagens særtrekk frem – evnen til å gripe den riktige anledning til både å skaffe midler og personale. Hagen lyktes da også i å utvide staben betydelig, og allerede i 1963 ble arkeologistudiet utvidet med grunnfag og mellomfag. Hagen var dessuten aktiv innen universitetspolitikken og var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet fra 1977 til 1980.
Samtidig opprettholdt han sitt engasjement for kulturminner og kulturvern på nasjonalt nivå, idet han var medlem av Statens Kulturminneråd fra 1979 til 1996.
Hagen har utgitt en lang rekke arbeider, og hans forskning har stor bredde. Tre områder peker seg særlig ut. Det ene er gårdsforskningen som startet med hans doktorarbeid. Tidligere hadde gårdsforskningen hovedsakelig vært konsentrert om gårdens hus. Hagen derimot var opptatt av gården som driftsenhet. Derfor anså han elementer som åkrer, gjerder og rydningsrøyser som minst like viktige som hus og graver. Senere fulgte han opp temaet gjennom studier av åkerbruk og dyrkingsmetoder. Et annet hovedfelt er bergkunsten, der han har utgitt flere bøker. Boken om ristningsfeltet på Ausevik i Flora er en spesialstudie der bergbildene blir satt inn i en kulturhistorisk ramme. Det tredje hovedfeltet er oversiktene over Norges oldtid. Det startet med at Hagen fikk en henvendelse om å skrive en oppdatert skildring av oldtiden i serien Vårt Folks Historie for Aschehougs forlag. Han forfattet også Norway, Ancient Peoples and Places som ble utgitt i både England og USA. Cappelen kjøpte rettighetene til en norsk versjon som utkom første gang i 1967. Det ble etter hvert tre reviderte utgaver. Hans oversiktsverk har i høy grad preget vår oppfatning av landets eldste historie.
Forskning og formidling var en vesentlig del av Anders Hagens liv. Pensjonisttilværelsen endret ikke dette. Som emeritus utgav han hele fem bøker og flere artikler. Hagens interesse var de store sammenhenger. Hans evne til å fremstille kompliserte forløp i en levende og populær form har gitt ham lesere langt utover den snevre fagkrets.
Hagen var også levende opptatt av at studentene skulle dyktiggjøres til å fylle stillinger innenfor kulturminnevern og museer, og han satte mye inn på å støtte yngre forskere. Hans holdning her var utpreget raus.
Hagen ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1955. Han var da et av akademiets yngste medlemmer. Han var medlem av Vetenskaps Societeten i Lund fra 1961. For sin virksomhet innenfor kultur- og naturvern ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden i 1989. Med ham er en ruvende og raus kulturpersonlighet og nestor i norsk arkeologi og en av grunnleggerne av det moderne naturvernet gått bort.

Fred over Anders Hagens minne.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS