Hjem

Minnetale over professor dr.philos. Harald Nordeng

holdt i den historisk-filosofiske klasses møte
den 19. oktober 2006

av professor Asbjørn Aarseth

Professor Harald Noreng døde den 7. februar 2006, i sitt 93. år. Dermed var et uvanlig langt og produktivt forsker- og lærerliv til ende. Han ble født i Hisøy, nå en del av Arendal, 25. april 1913. Etter examen artium i 1932 begynte han som filologisk student ved Universitetet i Oslo, hvor han valgte en fagkrets bestående av historie og engelsk bifag og norsk hovedfag. Lærerne må ha vært meget tilfreds med hans innsats; han oppnådde glimrende resultater. Det var en turbulent tid å lese til eksamen i; avslutningen av hovedfaget falt sammen med krigsvåren 1940.

Som emne for sin hovedfagsavhandling hadde Noreng valgt Nils Kjær og nyromantikken. Arbeidet er først og fremst en omfattende stoffsamling, et grunnlag for framtidig forskning. Hans interesse for dette spirituelle og ideologisk vekslende forfatterskapet holdt seg lenge. Den siste artikkelen Noreng skrev, hadde tittelen "Gjensyn med Nils Kjær -- en dionysiker i norsk litteratur" og kom i 2004.

Selv var Harald Noreng ingen dionysiker. Han var sober og grundig, flittig og samvittighetsfull, og glad i sitt arbeid både som forsker og som lærer. I krigsårene var han timelærer og midlertidig lektor ved Oslo Katedralskole og Vahl skole, og i en periode hjelpelærer i norsk litteraturhistorie ved Universitetet. I 1947 kom hans første litteraturvitenskapelige artikkel, "Sigurd Slembes plass i Bjørnsons diktning", og samme høst fikk han et femårig adjunktstipend i litteraturhistorie ved Universitetet. Deretter fikk han et tre års forskningsstipend fra NAVF, en periode som ble delt i to og forlenget til fire år da han i 1954--55 var nordisk docentstipendiat ved Lunds universitet. Det var tydelig at dette var en forsker man ønsket å satse på. I 1956 var stipendiat-tiden slutt, og Noreng var tilbake i skolen.

Han hadde benyttet tiden svært godt. I 1949 forelå hans første bok, Nils Kjær: Fra radikal til reaksjonær, som han forsvarte for den filosofiske doktorgraden 1. oktober samme år. Deler av disputasen reflekterte noe av den metodestriden som kom til å bli mer tilspisset på 1950-tallet. Medlemmene av bedømmelseskomiteen, Francis Bull, A.H. Winsnes og Paulus Svendsen, var åndshistorisk orienterte forskere, og de hadde ingen prinsipielle innvendinger. Doktoranden hadde tatt for seg et lite utforsket forfatterskap, og han hadde vært mest interessert i de mange kulturkritiske bidragene. Opponentene hevdet at Kjær tidlig hadde forlatt sin radikalisme, og at denne fasen hadde fått for stor plass i avhandlingen. Doktoranden forsvarte seg med at en del radikale holdninger hadde holdt seg en god stund. Opponent ex auditorio, Gunnar Høst, savnet litterære vurderinger av deler av materialet. Epistelskriveren Kjærs eminente ordkunst får for liten oppmerksomhet. Doktoranden framholdt at han ikke hadde hatt til hensikt å gjøre tekstene til gjenstand for en estetisk undersøkelse; arbeidet var primært ment som et idéhistorisk bidrag.

Til den ene prøveforelesningen hadde Noreng fått oppgitt emnet "Ledende ideer i Tullins forfatterskap". Denne oppgaven fortjente et mer inngående studium, og to år senere kom en ny bok: Christian Braunmann Tullin: Kultur og natur i en norsk klassikers verk. Her drøftes spenningen mellom kultur og natur både i Tullins prosa og i hans versdiktning, og dikterens tanker og tekster relateres til 1700-tallets åndshistorie. Med dette arbeidet hadde Noreng fått et godt grep på den ledende dansk-norske dikteren fra tidsrommet mellom Holberg og Norske Selskab, og på 1970-tallet, da Tullins verker skulle gis ut på ny, ble det Norengs oppgave å skrive innledninger og kommentarer. Christian Braunmann Tullins samtlige skrifter, en av de mest solide tekstutgavene som er laget i Norge, kom ut i tre bind mellom 1972 og 1976.

Det emnet Noreng hadde valgt for den andre prøveforelesningen var "Bjørnstjerne Bjørnsons dikt 'Mit Følge': En studie i Bjørnsons lyriske stil". Han ville nok vise at han også kunne begi seg inn på tekstanalysens felt, en meget viktig side av moderne litteraturvitenskap. Her dveler han ved typisk bjørnsonske trekk -- gleden ved fellesskapet, kjærligheten til hjemmet, og ikke minst billedlige og klanglige virkemidler som skaper positive stemninger og utgjør den bjørnsonske sanglighetens grunnstoff. Noreng var ikke ferdig med Bjørnson etter dette. Etter Tullin-boken vendte han seg til skuespilldikteren Bjørnson. I årene omkring 1950 var det kommet ut en del toneangivende studier i dramaets kunst, bl.a. av Allardyce Nicoll og Francis Fergusson, og her var det impulser å hente. I 1954 kom Norengs tredje bok: Bjørnstjerne Bjørnsons dramatiske diktning. I stedet for å analysere de 22 skuespillene i kronologisk rekke velger han å se dem som et helhetlig korpus for å kunne presentere en systematisk gjennomgang av Bjørnsons dramatiske repertoar. Den biografiske interessen og det idéhistoriske perspektivet, som hadde preget bøkene om Kjær og Tullin, er denne gangen avløst av sjangerestetikk og sjangerhistorie, med belysning av Bjørnsons bruk av scenerom, lydkulisser og et bredt spekter av spenningsskapende virkemidler. Også personenes innerste drivkrefter, kvinnenes evne til hengivelse og mennenes gjennomgående maktvilje, blir gruppert og sammenlignet.

Med tre bøker på kort tid, innsiktsfulle bidrag om norsk litteratur fra ulike epoker innen 1700-tallet, 1800-tallet og 1900-tallet, hadde Noreng markert seg som en velkvalifisert kandidat til det som måtte by seg av sentrale embeter i norsk litteraturvitenskap. I det året han var docentstipendiat i Lund hadde han anledning til å observere et fagmiljø som var nokså ulikt det han kjente fra Universitetet i Oslo. I Norge var det i 1950-årene og senere nokså pregnante faglige og til dels også personlige motsetninger mellom representanter for et eldre ånds- og lærdomshistorisk paradigme og en del forskere som representerte en mer estetisk og analytisk tilnærming til diktningen. I sitt selvbiografiske bidrag til Francis Bulls festskrift Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre (1957) bruker Noreng metaforer fra hyrdediktningen for å beskrive den nærmest idylliske formen for metodepluralistisk sameksistens han hadde funnet i Lund:

Representanter for diametralt motsatte syn beitet fredelig ved siden av  hverandre på diktningens fete gressganger uten å sparke eller stange etter  hverandre. Flere av de professorer jeg hørte forelese, for eksempel Olle  Holmberg og Algot Werin, eksperimenterte med ulike metoder etter som  oppgavene innbød til det (s. 392).

At faglig uenighet kunne ha produktiv virkning i et miljø, ville ikke Noreng utelukke; han skriver: "... det kan vel også tenkes at friske metodedebatter inspirerer mange forskere til å tenke igjennom sine egne meninger på ny" (s. st.). Metodestriden som delte det litteraturvitenskapelige miljøet i Oslo i to leirer, hadde kanskje også sammenheng med at det var få maktposisjoner å konkurrere om, og at man stod foran et generasjonsskifte bl.a. ved at Francis Bulls professorat ville bli ledig i 1957.
 Harald Noreng meldte seg som søker til dette embetet. Han oppnådde å bli tilkjent professorkompetanse, men uten å få stillingen. I stedet fikk han i 1958 stilling som universitetslektor i norsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo. Da professor i europeisk litteraturhistorie ved Universitetet i Bergen, Harald Beyer, uventet døde sommeren 1960, ble Noreng på kort varsel anmodet om å komme til Bergen for å bestyre professoratet inntil en kunne få embetet lyst ledig og besatt på ny. Beyer hadde hatt særlig plikt til å forelese over nordisk og tysk litteratur. Nå ble embetet begrenset til den nordiske delen, og Noreng gikk straks i gang med undervisning og veiledning. Han ble utnevnt til professor i europeisk litteraturhistorie med særlig plikt til å forelese over nordisk litteratur fra 1. juli 1961.

Norengs embetstid i Bergen, 1960- og 1970-årene, kom til å bli preget av økende tilstrømming av studenter til så godt som alle fag og fakulteter ved Universitetet. Tallet på ansatte ved Nordisk institutt økte, og for Noreng ble det administrative oppgaver som seksjonsformann, rådsmedlem og styrer. Fagtilbudet måtte utvides. Noreng gikk inn for knoppskyting som ledet til nye fagenheter som teatervitenskap og allmenn litteraturvitenskap. I denne perioden ble det lenger mellom hver ny bok fra hans hånd. I artikkelform publiserte han forelesninger som han holdt ved spesielle anledninger, og han la stor vekt på å treffe sitt publikum med aktuelle emner. Tiltredelsesforelesningen i 1961 handlet om Johan Nordahl Bruns "Udsigter fra Ulrikken", noe som selvsagt sjarmerte det bergenske publikum. Da Norges Veterinærhøgskole i 1967 inviterte ham til å holde den tradisjonelle forelesningen ved immatrikuleringsfesten 1. september, valgte han med emnet "Litt om dyresymbolikken i Peer Gynt" å kombinere det litterære med det veterinære; dette ble hans markering av hundreårsjubileet for Ibsens dramatiske dikt. Da Den Nationale Scene i 1968 bidro til festspillprogrammet med en rekke Ibsen-oppsetninger, arrangerte Noreng en rekke forelesninger om de aktuelle stykkene, og han redigerte artikkelsamlingen Ibsen på festspillscenen (1969), hvor hans eget emne var "En folkefiende -- helt eller klovn?" Han tok også på seg et og annet eksternt verv. Således var han medlem av klassikerkomitéen under Norsk kulturråd fra 1964 til 1969, og han var statens representant i styret for Den Nationale Scene fra 1966 til 1976.
 Som stipendiat i Lund på 1950-tallet hadde Noreng observert ulikheter i måten enkelte av Bjørnsons skuespill ble oppfattet og vurdert på, både fra land til land og fra generasjon til generasjon. Dette førte til refleksjoner over en ny litteraturhistorisk problemstilling, og han skriver om dette i sin selvbiografiske skisse fra 1957:

 For meg så det ut som om de skiftende generasjoner opplever lyrikk, romaner,  skuespill og annen litterær kunst på hver sin måte. De finner forskjellige  menneskelige og kunstneriske verdier i de overleverte verker. Det kan se ut  som om enkelte store dikt suger ny næring for sitt liv ut av de nye tidsaldre de  opplever, samtidig med at de skiftende slekter til gjengjeld henter stadig ny  åndelig nektar fra de samme verkene (n. v. s. 393).

Denne interessen for diktverkenes etterliv fulgte han opp i en serie artikler om teateroppførelser av skuespill av Bjørnson i Sverige, og dette stoffet ble samlet i en bok som kom ut i 1967, Bjørnsons skuespill på svensk scene. Denne boken vakte ikke noen stor oppmerksomhet. I ettertid kan det likevel nevnes at 1967 var det året da tyskeren Hans Robert Jauss holdt sin tiltredelsesforelesning ved Universitetet i Konstanz. Med grunnlag i Hans-Georg Gadamers begrep Wirkungsgeschichte la Jauss her fram et program for en resepsjonsestetisk litteraturforskning som kom til å bety en viss vitalisering av litteraturhistoriografien, også blant norske forskere. Norengs bok var med andre ord slett ikke uaktuell.

Noreng hadde etter hvert utviklet gode kontakter med nordister både i Norden og i andre land. Fra 1964 til 1968 var han medlem av presidiet i International Association for Scandinavian Studies, og da denne organisasjonen i 1970 la sin 8. studiekonferanse til Bergen, var han konferansens president. Emnet var "Den moderne roman og romanforskning i Norden", og Noreng står som utgiver av konferanserapporten. Også da det tredje internasjonale Ibsen-seminaret i 1975 ble arrangert i Bergen, var Noreng den sentrale lederen for arrangementet. I vårsemesteret 1970 var han Visiting Professor ved University College, London.
 En gang på 1950-tallet hadde han muligheten til å velge en universitetskarriere som nordist i USA. Han fikk tilbud om en stilling ved Scandinavian Department, University of California Berkeley. I samsvar med vanlig amerikansk praksis avkrevde immigrasjonsmyndighetene ham en erklæring om at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistisk parti og at han ikke på noen måte ville arbeide for å undergrave den amerikanske regjeringen. Noreng avslo å gjøre det. Han verken var eller hadde vært kommunist, men dette var i hans øyne et prinsipielt uakseptabelt vilkår.

Under Ibsen-seminaret i 1975 ble det reist et forslag om å få laget en fullstendig Ibsen-konkordans, en dataregistrering av alle ordene i Ibsens skuespill og dikt og den sammenhengen de står i. Dette arbeidet kom i gang i 1978 ved NAVFs edb-senter for humanistisk forskning i Bergen, med Noreng som faglig leder. Han fikk avskjed fra professoratet i 1979, men innehadde en bistilling som professor II i nordisk litteratur, inntil han i 1980 forlot Bergen og vendte tilbake til Oslo. Arbeidet med konkordansen fortsatte. Ved utgangen av 1986 var lemmatiserte elektroniske konkordanser til Ibsens 26 skuespill og den ene diktsamlingen fullført, og Henrik Ibsens ordskatt: Vokabular over hans diktning ble gitt ut med Noreng som hovedredaktør i 1987. Her finnes grunnformene til alle ord som er brukt i de dikteriske tekstene, og det er oppgitt hvilke verk ordene forekommer i og hvor ofte de er brukt. I 1993 kom selve konkordansen i seks bind, også med Noreng som hovedredaktør. Her presenteres alle ordene i sin nærkontekst, og det er oppgitt hvor i verkene det enkelte ordet er brukt, med bind- og sidehenvisning til Hundreårsutgaven av Ibsens Samlede verker. Konkordansen har vist seg å være et nyttig redskap bl.a. i arbeidet med den nye utgaven, Henrik Ibsens skrifter.

Samtidig som dette arbeidet pågikk, var Noreng også opptatt av en annen stor oppgave, utvidelsen av ordtilfanget i Norsk Riksmålsordbok. Han var allerede i studietiden blitt knyttet til arbeidet med dette ordbokverket, som redaksjonssekretær fra 1938, og fra 1940 var han redaktør ved siden av Trygve Knudsen og Alf Sommerfeldt. I utarbeidelsen av annen dels annet halvbind, som forelå i 1957, var hans innsats betydelig. Da de to eldre redaktørene var borte, fikk Noreng ansvaret for revisjonen av verket. I 1995 var dette arbeidet fullført med utgivelsen av to supplementsbind.

Det står respekt av Norengs omfattende og tidkrevende innsats som leksikograf og konkordansredaktør, men han vil især bli husket som litteraturforsker og pedagog. Han avsluttet ikke sin formidlergjerning da han ble emeritus. Til hans 75-årsjubileum i 1988 hadde kollegene redigert et festskrift, Fra Tullin til Sandemose: Studier i norsk litteratur, med i alt 16 av hans artikler, derav fire som ikke hadde vært trykt før. Bibliografien over hans trykte skrifter fra de foregående førti årene omfatter 128 nummer. Etter det tidspunktet fortsatte Noreng med sin nærmest uoppslitelige arbeidsglede å publisere artikler og mindre bøker om norsk litteratur, slik at bibliografien nå kan suppleres med 45 nummer.

Harald Noreng opplevde også at hans arbeid ble satt pris på. I 1961 ble han medlem av Vetenskaps-Societeten i Lund, og samme år ble han medlem av Selskapet til vitenskapenes fremme. I 1973 ble han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han fikk Stiftelsen Fritt Ords honnør i 1995, og ble slått til Ridder 1. klasse av Sankt Olavs Orden i 1996.

Vi hedrer hans minne.
 

Bibliografi
En liste over Harald Norengs skriftlige produksjon 1947–1987, ved Olav Flo, er trykt i festskriftet til 75-årsdagen, Fra Tullin til Sandemose: Studier i norsk litteratur (1988, s. 214–223).
 
Senere arbeider:
                                                           1988
129.          Sigurd Slembe. A Norwegian Play on Orkney and Norway”. The Orkney View 1988/20/39.
130.          Fra Tullin til Sandemose: Studier i norsk litteratur. Festskrift til 75-årsdagen 25. April 1988. Red. av Bjarte Birkeland og Asbjørn Aarseth. Øvre Ervik, Alvheim & Eide Akademisk forlag. 224 s. + XII.
 
                                                           1989
131.          ”Amalie Skram. Kvinnen og kunstneren”. Bergens Tidende nr. 22, s. 38.
132.          ”Hva Schwach kan fortelle om gamle Grimstad”. Grimstad Adressetidende
                  18.7., nr. 80.
133.     ”Terje Vigen – enda en gang”. Grimstad Adressetidende 12.9., nr. 104.
 
                                                           1990  
134.      ”Bjørnson på europeisk scene” (1. og 2.). Bergens Tidende 15. og 16. 3.,                 nr. 63 og 64.
135.      ” I Terje Vigens kjølvann”. Dagbladet 23.6., nr. 138. 
136.      ”På Risørbesøk i 1820-årene med Conrad Nicolai Schwach”. Aust-Agder                Blad 3.7. , nr. 69.
137.      ”Minnetale over professor dr. philos. Paulus Svendsen”. Det Norske                          Videnskaps-Akademi. Årbok 1989, Oslo, s. 225–236.
138.      Henrik Ibsens Terje Vigen med bakgrunn i dikt og virkelighet. Utg. av                  Ibsenhuset – Grimstad bymuseum, Grimstad. 44 s.
 
                                                           1991
139.     ”Bjørnson som komediedikter – i Geografi og kjærlighet”. Bokvennen, nr.              1, s. 24–31.
140.     ”Henrik Ibsens Terje Vigen med bakgrunn i dikt og virkelighet”.                        Lyrikkvennen, nr. 1, s. 19–29.
141.      ”Hovedsymbolene i Den Fremsynte”. Bokvennen, nr. 2, s. 22–29.
142.     ”Nils Kjær på ny. Gullpennen i norsk litteratur”. Bokvennen, nr. 3, s. 22–                  26.
                                                           1992  
143.      ”Marcus Thranes forhold til tre norske diktere – Wergeland, Ibsen og                          Bjørnson”. Bokvennen, nr. 3, s. 32–40. 
144.     ”Bibelen som inspirasjon for Wergeland, Ibsen og Bjørnson”. Norsk                            Bibelspråk, s. 66–75.
 
                                                           1993 
145.       Litteraturelskeren og språkkunstneren Edvard Grieg”. Bokvennen, nr. 1,                    s. 7–13.  
146.       Arbeiderføreren Marcus Thrane. Lærling av Wergeland, lærer for Ibsen              og Bjørnson. Utg. av Ibsenhuset – Grimstad bymuseum, Grimstad. 49 s.
 
                                                           1994  
147.       Konkordans over Henrik Ibsens dramaer og dikt I–VI. Med henvisninger            til hundreårsutgaven. Red. av Harald Noreng, Knut Hofland og Kristin                Natvig.Utg. av Universitetsbiblioteket i Oslo. 3335 s.
148.      ”Der Literaturliebhaber und Sprachkünstler Edvard Grieg”. Die                       Gratulanten kommen : Edvard Grieg zum 150. Geburtstag. Egelsbach,               Frankfurt a.M. und New York.
149.      Samfundets støtter – Henrik Ibsens Grimstad-stykke. Utg. av Ibsenhuset –            Grimstad bymuseum, Grimstad. 43 s.
 
                                                           1995
150.     Norsk Riksmålsordbok V–VI (tilleggsbind. 2534 spalter; med forord,                        innledning og litteraturliste). Utg. av Universitetsbiblioteket i Oslo.)
151.     ”Fra Marx til Mussolini. Nils Kjær som politisk polemiker”. Nazismen og                  norsk litteratur, 2. utg., red. av Bjarte Birkeland m. fl. Oslo,                                  Universitetsforlaget s. 23–36.
152.     ”Norsk Riksmålsordbok. Om arbeidet med de to tilleggsbind”. Bokvennen
                  nr. 3, s. 34–39.
153.     ”Om Tilleggsbindene til Norsk Riksmålsordbok”. Ord om ord. Årsskrift                     for avdeling for leksikografi, Oslo, s. 23–25.
154.      Om tårn og tinder i Ibsens diktning. Utg. av Ibsenhuset – Grimstad                        bymuseum. Grimstad. 73 s.
           
                                                           1996
155.    ”Fra Marx til Mussolini. Nils Kjær som politisk polemiker”. Bokvennen,                     nr. 3, s. 42–51.
156.     Nei, i dypet må jeg ned – Studier særlig i grav-, gruve- og                                     havdypsymbolikk i Henrik Ibsens diktning. Utg. av Ibsenhuset – Grimstad                 bymuseum, Grimstad. 117 s.
 
                                                           1997 
157.     ”Symboler i Juvikfolket”. Bokvennen, nr. 3, s. 36–41.
 
                                                           1998 
158.      Fredrikke Nielsen: Minnen från min barndom och mina førsta                               ungdomsår. Utg. av Harald Noreng. Oslo, Novus.
 
                                                           1999  
159.      Registre til Per Amdam, Bjørnstjerne Bjørnson, b. I og Aldo Keel,                           Bjørnstjerne Bjørnson, b. II (s. 627–653 i b. II). Oslo, Gyldendal. 
160.      ”Bjørn Bjørnson – europeisk og norsk teatermann”. Bokvennen, nr. 3, s.                  22–27.
 
                                                           2000
161.     ”Nils Kjær – målstrevaren og måletaren”. Eit ord – ein stein. Studiar i
                  nynorsk skriftliv. Red. av Pål Bjørby m. fl.. Øvre Ervik, Eide & Alvheim                   Akademisk forlag. s. 59–67.
                                                           2001
162.     ”Minnetale over professor dr. philos. Hans Lasinius Midbøe”. Det Norske                 Videnskaps-Akademi. Årbok 2000, Oslo, s. 173–83.
163.     ”Dypt religiøs personlighet – frisk humor. Til minne om Ingard Hauge”.             Vårt Land, 4.7., nr. 150. 
164.     ”Bjørnson, Bjørn”. Norsk biografisk leksikon II, b. 1, s. 346–347.
 
                                                           2002 
165.      Fotografier fra Henrik og Suzannah Ibsens album. Utg. av Ibsen-                         museene i Norge (Grimstad, Skien og Oslo). 110 s. ill.
 
                                                           2003  
166.      ”Meyer, Ove Gjerløw”. Norsk biografisk leksikon II, b. 6, s. 285–286.
167.      ”Midbøe, Hans”. Norsk biografisk leksikon II, b. 6, s. 303.
168.      ”Nielsen, Fredrikke”. Norsk biografisk leksikon II, b. 6, s. 488–489.
169.      ”Randers, Kristofer”. Norsk biografisk leksikon II, b. 7, s. 310–311.
170.      ”Rein, Jonas”. Norsk biografisk leksikon II, b. 7, s. 333–334.
171.      ”Sagen, Lyder”. Norsk biografisk leksikon II, b. 7, s. 489–490.
 
                                                           2004
172.       ”Gjensyn med Nils Kjær – en dionysiker i norsk litteratur”. Bokvennen,                      nr. 1, s. 28–32.
 
                                                           2005
173.      ”Tullin, Christian Braunmann”. Norsk biografisk leksikon II, b. 9, s. 256–                 257.
174.      ”Vullum, Erik”. Norsk biografisk leksikon II, b. 9, s. 404–405.

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS