Hjem

Minnetale over professor dr.philos. Ole Jørgen Skog

holdt i fellesmøte
den 13. september 2007

av Professor emeritus, Dr.philos. Stein Bråten

Professor Ole-Jørgen Skog døde den 2.oktober 2006, vel 6 måneder etter å ha fylt 60 år. Med det mistet Universitetet i Oslo og det internasjonale forskersamfunn, innbefattet avhengighets- og rasjonalitetsforskere, en av sine mest skarpskodde bidragsytere som forenet dyptborende teoretiske analyser og empirisk forankrede studier med tverrfaglig og anvendt relevant brobygging.

Ole-Jørgen Skog, f. i Halden 12. mars 1946, ble Cand.mag. ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO 1969, og Cand.polit. UiO 1973 (med en hovedoppgave om pedagogisk testmetodikk). Han ble tildelt dr.philos.-graden ved UiO 1980 for sin avhandling om "Empiriske og teoretiske studier av alkoholkonsumets fordeling i befolkningen og de fordelingsgenererende mekanismer". Her er generative mekanismer nøkkelord for mye av hans forskning og som han i ulike sammenhenger spesifiserer i matematisk form uten å bli bundet opp i formalisme.

Ole-Jørgen Skog virket først i en årrekke ved SIFA, -- Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning -- bl.a. som forsker fra 1973--88, som forskningssjef fra 1988 til 1994, og deretter ett år som forsker I til han ble professor i sosiologi ved UiO i 1995. Med delvis permisjon i sitt professorat har han i en treårsperiode (august 2000--2003) vært vitenskapelig leder ved Senter for høyere studier (nå Senter for grunnforskning) som huses av Det Norske Videnskaps-Akademi. Dessuten har han i perioden 1992--98 vært deltidsprofessor (20 %) i sosiologi ved Stockholms Universitet.

Han ble i 2000 valgt inn som Fellow i European Academy of Sociology, og i 2003 valgt inn som norsk medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, historisk-filosofisk klasse, Gr.X. I innvalgsforslaget, undertegnet av Stein Bråten, Olav Gjelsvik og Aanund Hylland, fremhevet vi hvordan Skog som samfunnsvitenskapelig forsker har vunnet internasjonalt ry, og til hvor hyppig Skog ble henvist til internasjonalt: I ISI Web of Science "Cited Reference Selection" fra august 2002 var han for eksempel med medforfattere oppført med over 1500 henvisninger. I begrunnelsen for innvalgsforslaget fremhevet jeg blant annet Skogs usedvanlige evne til å forfølge og finslipe i matematisk-formelle vendinger uavklarte, og noen ganger uerkjente, grunnlagsspørsmål i bl.a. sosial teori om rasjonelle valg.

Dette kom også delvis til uttrykk i professorinnstillingen til Stockholms Universitet fra 1992 (undertegnet av Jon Elster, Knud Knudsen og Arthur Stinchcombe). Her heter det blant annet om Skog:

His understanding of social causality and the ways of unraveling it is deep and sophisticated  [...] His foray into social choice theory shows a most impressive ability to shed new light on what one might have thought was a long-exhausted topic.

Prevensjonsparadokset og skamfølelse i alkohol- og avviksammenheng
Slik vant han anerkjennelse for sine gjennomtrengende teoretiske analyser, og for sin empiriske forskning blant annet på områdene med alkoholkonsum og rusmiddelmisbruk. Han var medlem av det internasjonale redaksjonsrådet for British Journal of Addiction (senere Addiction). I festskriftet til Ole-Jørgen Skog (red. Elster et al. 2006), med tittelen Understanding Choice, Explaining Behaviour, redegjør Giffith Edwards (2006) for hans usedvanlige betydning internasjonalt for en offentlig helseforståelse av alkoholproblemer gjennom å formulere eller reformulere, kritisere og forfine begreper og postulater om blant annet forbruk og distribusjon av alkohol. Skog har bidratt til kritikk av en ensidig vektlegging av alkoholdistribusjon, og stadig vendt tilbake med utdypninger av det såkalte "prevensjonsparadokset" bl.a. med å sammenligne forbruk i befolkningsnettverk med kulturer med høyt og lavt forbruk, og å holde opp reduksjon av problemer med alkohol hos et stort antall moderate forbrukere mot potensielle fordeler av skadereduksjon hos et lite antall storforbrukere. Dette opptok ham like til det siste da han skrev et redaksjonelt Addiction-forord med denne tittel: "Alcohol and the so-called prevention paradox: How does it look today?" (vist til av Edwards 2006:49), og da han satte det inn i en større sammenheng i et avsnitt om "Empiriske studier av allmennpreventive effekter" i sin innføringsbok om noen avvikssosiologiske temaer med den talende tittel "Skam og Skade" som han utdyper slik:
En viktig mekanisme som begrenser mengden av avvik i samfunnet, er skyld- og skamfølelse. En vellykket sosialisering medfører at aktørene internaliserer samfunnets normer og gjør dem til sine egne. I mange tilfeller vil nok aktøren likevel kunne føle seg fristet til å begå mer eller mindre alvorlige normbrudd, særlig hvis oppdagelsesrisikoen er liten. Men selv da vil mange avstå, i hvert fall som hovedregel, fordi normbruddet fører til skamfølelse. (Skog 2006:303).

Men som Skog viser til i ingressen til boken, med sitat fra Paulus: "Det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Og det onde jeg ikke vil, gjør jeg." (Fra Romerbrev 7, vers 19, gjengitt i Skog 2006:5).

Viljesvakhetens styrke, tålmodsdannelse og overskridelse av rasjonalistisk ramme

Ordene til Paulus er også sluttordene i Jon Elsters festskriftbidrag, viet problemet med viljesvakhet og skifting av preferanser over tid, der han med henvisning til fremstående navn som Davidson, Loewenstein, Schelling og andre, fremhever Skogs mange bidrag til nyansert forståelse av hvordan våre preferanser kan være gjenstand for tidsmessige fluktuasjoner. Når en person ikke er i stand til å gjennomføre sine planer, kan det tyde på viljesvakhet. Men som Skog (1997) har anført i en artikkel i Rationality and Society, dette kan også åpne for endring og bedring av livskvalitet, som noen ganger kan fortelle om "viljesvakhetens styrke" (jf. Elster 2006:68). Det er da også tittelen på hans artikkel: "The strength of the weak will" og følges opp i Addiction-artikkelen "Addict's choice" og i en artikkel i Economics and Philosophy med tittelen: "Theorizing about patience formation -- the necessity of conceptual distinctions". Her sammenfatter han bl.a. dette om tålmodsdannelse:

I have made the following claim. If the consumer's sole motive for changing his level of patience is to escape an allocation that is dictated by his first order preference (including time preferences), but that contradicts his second order preferences, he will not be able to achieve this by rational means. This is to put the cart before the horse. However, if his motive is to increase his own patience for its intrinsic value, he clearly can do so. (Skog 2001: 218)

Dette byr på løsning av et dobbelt hensyn -- ønsket om tålmodighet for sin egen verdi og ønsket om å unnslippe motsetningen mellom første og andre ordens preferanser.

Som det fremgår hadde Ole-Jørgen Skog her delvis et begrepsanalytisk siktemål. Han hadde satt seg fore å videreutvikle og om nødvendig overskride eksisterende handlingsteorier om avhengighet, spesielt med hensyn til spørsmål om dynamisk inkonsistens og om å gi etter for fristelser, altså viljesvakhet, og også med vekt på tålmod og tvisyn og ustabilitet i individuelle preferanser og ufullstendig informasjon om konsekvenser av handlingsvalg. Selv om utgangsspørsmålene for en slik begrepsavklaring er stilt ut fra en rasjonalistisk referanseramme, har her Skog, slik jeg ser det, effektiv bidratt til å sprenge nettopp en slik ramme uten å bikke over i spørsmål om det "irrasjonelle" som jo begrepsmessig hører hjemme i samme slags ramme.

Skog bidrar også til et oppgjør med en av sosiologiens klassikere, Émile Durkheim, som med sitt arbeid om selvmord hadde hevdet at omfanget av alkoholmisbruk i et samfunn ikke påvirket den sosiale selvmordsraten.          I prosjektet "Alkohol og selvmord", og med Ingeborg Rossow som medarbeider, ble det påvist teoretiske svakheter hos Durkheim og lagt frem aktuell empirisk dokumentasjon som forteller om en sammenheng. Dette skjedde i forlengelsen av prosjektet i "International Project on Alcohol and Suicide" i samarbeid med forskere fra 11 land, og med prosjektmøter i Budapest 1990, Toronto 1992, Krakow 1993, Zürich 1994 og Porto 1995.

Da Ole-Jørgen Skog tiltrådte som vitenskapelig leder for CAS (Centre for Advanced Study), hadde han med seg sitt prosjekt, med stikkord "Networks of action, trust and cooperation", som gikk ut på å utvikle teoretiske modeller for sosial handling og samhandling med utgangspunkt i et sosialt nettverksperspektiv. Til forskjell fra tradisjonell handlingsteori blir her individers preferanser og oppfatninger ikke tatt for gitt, men sett på som resultat av sosialisering og gjensidig påvirkning aktører imellom i et sosialt system. Et stikkord er diffusjon i sosiale nettverk, og som Skog også berørte i doktoravhandlingen tyve år tidligere.

Tematisk kontinuitet, skarpskodd begrepsmessig opprydding, innovasjoner i tilnærming, og gjennomborende belysning av flere sentrale samfunnsmessige problemområder kjennetegner således Ole-Jørgen Skogs vitenskapelige produksjon.

Av utmerkelser kan nevnes at han ble tildelt:
1978 Scharffenbergprisen for sin populærvitenskapelige virksomhet om  rus­midler
1987 Jellinek Memorial Award av Addiction Research Foundation, Toronto
2005 Ragnar Vogts Gullmedalje for sin innsats i rusmiddelforskningen og
2006 Norsk Sosiologforenings Hederspris 2007

I den siste forbindelsen viste Gunn Elisabeth Birkelund, medlem i Hederspriskomiteen, blant annet til Skogs banebrytende analyse av viljesvakhet med i svikt i å handle i tråd med egen overbevisning. Hans bidrag her kan beskrives med to ord, uttalte hun: "enkelt og genialt." (Jfr. også Birkelund 2007).

Fra 60-årsdagen og fra det internasjonale festskriftet som da ble overrakt

Jon Elster forteller om hvordan Skogs artikkel om "The strength of weak will" kom frem til tross for Elsters skepsis:

[Ole-Jørgen] hadde en intuisjon om at individer kunne binde seg selv gjennom trusler og løfter -- ikke rettet til andre, men til seg selv. Jeg husker jeg var skeptisk og sa til ham: "It can't be done." Vel, han gjorde det. Han fant ut hvordan veden gikk. (Uttalt av Elster i forbindelse med overrekkelse av festskrift til Ole-Jørgen Skog på hans 60-årsdag 16.3 2006.)

Som et annet eksempel på Skogs gjennomborende kraft fortalte Elster ved samme anledning hvordan Arrows umulighetsproblem kom Ole-Jørgen Skog for øret på et fredagsseminar der blant andre Jon Elster og Aanund Hylland deltok. Dette teoremet går ut på at ingen valgordning kan forhindre en situasjon der samfunnet foretrekker alternativ A fremfor B, og B fremfor C, og -- C fremfor A. "Ole-Jørgen tygget på det en uke eller to, og kom tilbake til seminaret med et paper som senere ble publisert som "The voting paradox in socially integrated populations", forteller Elster. Dette var i Acta Sociologica, og ble fulgt opp i Rationality and Society 1994 med artikkelen 'Volonté Generale' and the instability of spatial voting games".

Slik var det mange anerkjennende ord som ble uttalt på Ole-Jørgen Skogs 60-årsdag og i forbindelse med overrekkelse av festskriftet som Jon Elster, Olav Gjelsvik, Aanund Hylland og Karl Moene hadde redigert med bidrag av fremstående forskere på området, innbefattet en Nobelprisvinner. Her bidrar blant andre George Ainslie, Raymond Boudon, Dagfinn Føllesdal, Peter Hedstrøm, Trond Petersen, Ingeborg Rossow og Thomas Schelling -- noe som forteller at Ole-Jørgen Skog trygt kunne regnes blant verdens fremste på det formaliserte området med sosial teori om rasjonelle valg og det fremvoksende området med analytisk sosiologi. Ved Oxford Universitetet har Peter Hedstrøm vært en ankermann for utviklingen av analytisk sosiologi. I sitt bidrag i festskriftet fremhever han Skogs (1988) påpekning av fallgruber i forbindelse med testing av kausalhypoteser om korrelasjonstendenser, og om hvordan handlingsorienterte forklaringer kan bidra til å minske risikoen for feilslutninger. For det er når en ensidig begrenser seg til makrostørrelser at fallgruber kan melde seg. Et eksempel som Skog angir, var den høye korrelasjonen (0.91) mellom intravenøst forbruk av narkotika i Stockholm under perioden 1965--70 og solflekkaktivitet i samme periode. Handlingsorientering kan bidra til å oppheve slike spuriøse sammenhenger når de ikke kan knyttes til aktørers handlinger.

Forklaring av sosiale fenomener gjennom en regresjonsbasert tilnærming kombinert med handlingsorientering er for øvrig tema for Ole-Jørgens lærebok fra 1998, som kom i revidert og utvidet utgave i 2004. Her fremhever han at aktører kan tilskrives et ønske og en tro eller oppfatning når et hendelsesforløp fortolkes med vekt på to forhold: For det første at ønsket eller troen foreligger før eller senest samtidig med handlingen. For det andre at det er kombinasjonen av ønsket og oppfatningen som frembringer handlingen: Den som løper til bussen har et ønske om å være med på bussen og tro på at bussen kan nås hvis vedkommende løper. Men dermed kan intensjoner bli sett på som en slags årsaker til handlingen siden de tilfredsstiller kravet om å ligge forut for virkningen i tid. Men reflektert som Skog alltid er, tar han her sine forbehold. Dette passer ikke med en deterministisk redegjørelse for årsaker. Og heller ikke hvis en aktør temmelig ureflektert følger internaliserte normer. Dessuten blir det vesentlig å skille grunngiving (jeg gjorde så og så fordi ...) fra det som utløste handlingen, og som kunne være en ren emosjonell utladning. Da blir den grunngitte grunnen en etterpå-rasjonalisering, men altså ingen forklaring av hendelsesforløpet (jfr. Skog 2004:32--33).  

Selv har jeg hatt gleden av å følge Ole-Jørgen Skogs lysende karriere helt siden jeg satt i styret ved Statens Institutt for Alkoholforskning, og noen ganger senere kunne gi tips om åpninger der han ville være selvskreven, som til stillingen som forskningsansvarlig ved det som nå heter Senter for grunnforskning (CAS).

Selv om vi to substansielt, tematisk og delvis metodologisk har stått langt fra hverandre, har ikke det forhindret oss fra å søke råd hos hverandre. I forbindelse med Ole-Jørgen Skogs prosjekt med å utvikle modeller for sosial handling og samhandling i et sosialt nettverksperspektiv med dannelse av holo-kulturelle mønstre via diffusjon søkte han for eksempel informasjon hos meg om mine data-simuleringer av spredning og påvirkning innen kommunikasjonsnettverk på slutten av 1960-tallet, og da jeg mente å ha funnet hvordan samfølelse kan oppheve fangens dilemma (kapittel 8 i min lærebok om Kommunikasjon og samspill fra 1998/2004), var det helt naturlig å sjekke min "løsning" med Ole-Jørgen. Under markeringen av hans 60-årsdag fikk jeg sagt tydelig fra hvor stolt jeg var over å ha ham som kollega, og hvor nødvendig det er for å motvirke at Universitetet ytterligere skal forfalle som forskningsinstitusjon at fremstående forskere av hans kaliber med tverrfaglig brobygging inngår i staben: "Og det er dette med at du forener det å forfølge grunnlagsspørsmål med tverrfaglig og anvendt forskning at du og fremstående forskere som deg er uunnværlige for å bevare universitetet som en institusjon med vinduer for studentene til forskningsfrontene."

Og som Skog fremhevet i sin takketale i forbindelse med tildelingen av Sosiologforeningens Hederspris, er det behov for å prioritere brobygging på flere måter: For det første mellom ulike teoretiske tradisjoner; for det andre mellom teoretisk og empirisk sosiologi. Han advarte også mot fellen med tom formalisme og triviell empirisme:

Men vi må unngå både tom formalisme (som deler av økonomien er preget av), og triviell empirisme av variabelsosiologitypen uten teorifor­ankring.

Dessuten trenger faget ulike empiriske tilnærminger -- vi kan ikke gi kvalitative eller kvantitative tilnærminger metodologisk forrang. Dessuten er det problemstillingen som skal bestemme metodevalg, ikke omvendt! Og mange problemstillinger krever begge tilnærminger. (Skog 2006:7).

Verdt å påakte og lytte til! Den samme tverrfaglige grunnholdningen fant vi reflektert hos vår første professor i sosiologi i Norge, Sverre Holm. Også han hadde sans for matematisk modellbygging, kombinert med en reflektert grunnlagsholdning som kallet på skarpsinn og kunne skjære gjennom faglig tåkelandskap. Dette idealet har Ole Jørgen Skog til fulle realisert på en måte som har fremkalt internasjonal respekt og anerkjennelse. Takket være hans enestående produktivitet like til det siste etterlater han en rikdom med gjennomtrengende og fruktbare publikasjoner.

Vi lyser fred over hans minne.

Publikasjonslisten kan fåes ved henvendelse til Det Norske Videnskaps-Akademi.

 

Henvisninger
Birkelund, G. (2007): Norsk Sosiologforenings Hederspris 2007 til Ole-Jørgen Skog. Sosiologisk Tidsskrift 15 (nr.1) 2007:73–81.

Edwards, G. (2006): Ole-Jörgen Skog: The international significance of his contribution to a public health understanding of the alchohol problem.     I J. Elster et al. (red.): Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub Forlag/Oslo Academic Press 2006:43–56.

Elster, J. (2006): Weakness of will and preference reversals. I J. Elster et al. (red.): Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub Forlag/Oslo Academic Press 2006:57–74.

Elster, J., Gjelsvik, O., Hylland, Aa. & K. Moene (red.): Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub Forlag/Oslo Academic Press 2006.

Hedström, P. (2006): Explaining the growth patterns of social movements. I J. Elster et al. (red.): Understanding Choice, Explaining Behaviour. Essays in Honour of Ole-Jørgen Skog. Unipub Forlag/Oslo Academic Press 2006:111–126.

Skog, O-J. (1997): The strength of weak will. Rationality and Society 9 (1997) 245–271.

Skog, O.-J. (2001): ”Theorizing about patience formation – the necessity of conceptual distinctions” Economics and Philosophy 17 (2001) 207–219.

Skog, O.-J. (2006): Takketale ved mottagelsen av hedersprisen. Sosiolog-nytt nr. 3, 2006:7.

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS