Hjem

Minnetale over professor Henry Valen

holdt i fellesmøte
den 13. september 2007

av professor Hanne Marthe Narud

 

Professor Henry Valen døde 27. januar 2007, 82 år gammel. Jeg har lyst til å bygge denne minnetalen rundt tre nøkkelord som jeg synes karakteriserer Henry godt som både akademiker og menneske: faglig gründer, vitenskapelig skikkelighet og fargerik personlighet.

Henry Valen var en faglig gründer i ordets rette forstand. Han var med på å bygge opp faget statsvitenskap fra grunnen av, og var en av statsvitenskapens pionerer både i egenskap av forsker, lærer og formidler. Hans forskningsvirksomhet hadde, som jeg skal komme tilbake til, et bredt, tematisk spektrum: valg, nominasjon, offentlig opinion, politisk lederskap og politisk representasjon. 

Henry vokste opp i Hadsel, Nordland. Faren, Martin Angell Valen (1890--1950) var fisker og gårdbruker, og i samsvar med mønsteret på hjemstedet forsøkte Henry seg først som fisker. Dette oppga han imidlertid etter et par år, fordi han etter eget sigende "frøs så fælt på fingrene". Senere skulle det vise seg at han led av Renaults fenomen, for den som er kjent med medisinske særegenheter. Henry var meget bestemt på å ta en utdannelse, noe som var relativt uvanlig på den tiden. Derfor tok han eksamen artium, ble student ved Universitetet i Oslo og tok magistergraden i 1954. Fra samme år ble han knyttet til Institutt for samfunnsforskning, hvor han var forskningsleder i en rekke år. Han ble dr. philos. ved Universitetet i Oslo i 1966 og fra 1970 var han professor i statsvitenskap. Han hadde verv både som bestyrer av Institutt for statsvitenskap og som dekanus ved det Samfunns­vitenskapelige fakultet i 1974--77. Dette var en periode med stor turbulens ved universitetet, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Som en av representantene for den positivistiske tilnærmingen til forskningen, ble Henry en av skyteskivene for den såkalte "revolusjonen". Jeg vet at han i ettertid betraktet disse årene som "den svarte epoken i norsk akademia" -- en periode han helst skulle vært foruten. For universitetets del var imidlertid hans innsats i disse årene av uvurderlig betydning.

"Politikk er livets store drama", sa Henry en gang. Henry tok konsekvensen av dette -- og gjorde politikk eller snarere studiet av politikk til sitt spesialfelt. Det begynte med studier av nominasjon og lederskap, et tema som hadde interessert ham fra den tiden han selv var aktiv i politikken rett etter krigen. Hans interesse for partienes "indre liv" og for de politiske prosesser skulle vare livet ut. Men det er særlig på valgforskningens område Henry skulle spille en nøkkelrolle, både nasjonalt og internasjonalt. Her ble han også kjent for allmennheten gjennom sin deltakelse i radio og fjernsyn, og kan vel med rette karakteriseres som en av de første "kjendisene" i vårt fag. Mange har nok gjennom årene hatt litt vondt for å forstå Henrys altoppslukende interesse for tall. Det er ikke så mange som ser noe morsomt for ikke å si vakkert i tabeller og regresjonskoeffisienter. Henry var et unntak. "Dette er en sexy tabell," kunne vi som jobbet sammen med ham høre når datakjøringene hadde vært riktig vellykkete. Men tallene var selvsagt ikke et mål i seg selv. De var et middel til å gi innsikt.

For å forstå denne store interessen for valg og valgforskning, må vi bevege oss tilbake i tid -- til hans oppvekst og de erfaringer krigen ga ham. Norge var et klassedelt samfunn, ikke minst den nordnorske periferien, og hos Henry ble politikk og politisk engasjement et middel til rettferdighet og fordeling. Men vel så viktig var erfaringene med den tyske okkupasjonen. Å oppleve at et lovlig valgt storting ble satt til side og at demokratiske rettigheter ble totalt ignorert, satte sitt preg på Henry og andre av krigs­-    generasjonen. Demokratiets vilkår i skyggen av det totalitære regime var derfor et hovedtema etter krigen. Og det ble et av statsvitenskapens kjerneemner. Det er på denne bakgrunn faget ble så tiltrekkende for mange fra Henrys samtid. For Henry var valg og studiet av velgerbevegelser et temperaturmål på hvordan demokratiet virket i det enkelte land. 

Henry etablerte det norske valgforskningsprogrammet i 1957 (sammen med Stein Rokkan), og innenfor rammen av dette programmet drev han praktisk forskeropplæring for en hel generasjon forskere som i dag har sitt virke på universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Valgforskningsprosjektet er, så vidt jeg vet, den lengst løpende satsingen i norsk samfunnsforskning. Henry bidro i alle år til både den praktiske gjennom­føringen, analysene av materialet og formidlingen av resultatene. Vitenskapelig skikkelighet var det andre nøkkelbegrepet jeg brukte innledningsvis. Henrys credo var faglig profesjonalitet og etterrettelighet. Idealet var å kunne kombinere faglige analyser av politikk med praktisk innsikt i politiske prosesser, uten at fag og politikk blandes sammen. For denne innsatsen mottok han en rekke utmerkelser. Han var Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og mottok Norges forskningsråds pris for fremragende forskningsformidling i 1999. I 2004 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen, og i 2006 fikk han hedersprisen i norsk statsvitenskap.

Hans vitenskapelige skikkelighet gjenspeiles også i hans faglige produksjon -- som må karakteriseres som imponerende. Festskriftet som ble utgitt til 80-årsdagen viser at han publiserte 16 bøker og et hundretalls artikler nasjonalt og internasjonalt. Henry var en av dem som scoret høyt på the Social Science Citation Index. Men det mest bemerkelsesverdige er kanskje at omlag 35-40 prosent av hans totale produksjon ble utgitt etter at han gikk av med et seniorstipend i 1991.

Det er ikke rom for en grundig gjennomgang av alle publikasjonene her. Men noen verker bør nevnes. En av hjørnesteinene var boken Political Parties in Norway (skrevet sammen med Daniel Katz i 1964). Her tegnet forfatterne et nytt kart over det politiske Norge. Boken, som var den første fremstillingen av sitt slag om norsk politikk, var rettet mot et internasjonalt så vel som et nasjonalt publikum, og fikk et bredt nedslagsfelt. Det var en kombinert parti- og velgeratferdsstudie basert på data fra 1957-valget i Stavanger-området. Selv om velgerperspektivet er det dominerende i boken, gir studien også innsikt i makt- og innflytelsesfordelingen i norske partier, i tillegg til å koble partiene opp til andre institusjoner av politisk betydning, deriblant interesseorganisasjonene.

De etterfølgende tiårene baserte Henry sine studier på landsomfattende utvalg. En rekke artikler tar opp velgernes partipolitiske preferanser, deres oppfatninger av avstander mellom partiene og betydningen av sosiale og demografiske bånd for deres opptreden. Hans samarbeid med amerikanske forskere var en meget viktig inspirasjonskilde, spesielt de grunnleggende årene i Ann Arbor i Michigan. Det var her Henry lærte håndverket - som han tok hjem til Norge og videreførte der.

Valg og politikk, som ble utgitt i 1981, var et annet hovedverk. Her samles trådene etter mange års erfaring med valgforskning, og boken blir det ledende pensumbidraget innen valg og atferdsforskning for en hel generasjon norske statsvitere. Sentralt står den såkalte "skillelinjemodellen", som ble utviklet gjennom en kombinasjon av økologiske analyser og analyser av survey-materiale. Hovedspørsmål er hvordan partienes oppslutning varierer med velgernes forankring i sosiale og økonomiske strukturer, og hvordan ideologisk orientering slår ut i velgeratferden. Derfor er velgernes holdninger til sentrale stridsspørsmål et hovedtema i boken. Senere skrev Henry en rekke arbeider om betydningen av "saksstemmegivning". Utviklingen av norsk partikonkurranse ga han den treffende karakteristikken "fra klassekamp til kampen om den politiske dagsorden". Derfor inkluderte hans virksomhet også etter hvert studiet av medier og valgkamp -- fordi medienes virksomhet er helt grunnleggende for å forstå utfallet av valgprosessen. De siste årene tok han opp tråden fra magisteravhandlingen, der politisk representasjon var et hovedtema. Ett av de sentrale spørsmålene var: På hvilken måte representerer politikerne oss? Slik sett sluttes sirkelen i en lang forskerkarriere.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om mennesket Henry Valen. Han var en mann med stor integritet og han betydde mye for mange. Det er mange som savner hans smittende humør og lune personlighet, også her ved Videnskaps-Akademiet, som betydde svært mye for ham. Henry satte pris på å delta i aktivitetene i regi av Akademiet, som han betraktet som en faglig og sosial møteplass. Han var inkluderende og var glad i å ha mennesker rundt seg. Henry likte folk. I tillegg til sin egen familie, utgjorde arbeidskollegene en utvidet familie. Vi som hadde det privilegium å arbeide sammen med ham gjennom en årrekke, har spesielt mye å takke ham for. Henry var teamarbeideren fremfor noen, og hadde en entusiasme overfor nye oppgaver som er få forunt. Jeg valgte tidligere uttrykket fargerik som det tred­je nøkkelordet for å karakterisere Henrys personlighet. Det var aldri kjedelig rundt ham. Han var interessert og nysgjerrig og hadde både energi og temperament. Det kunne gnistre. Som person hadde han en særegen utstråling -- både av vitalitet og humor. Han var direkte i formen, og hadde en frodig stil. Derfor fikk han mange venner, et poeng som ble særlig klart gjennom en usedvanlig lang liste av gratulanter på Tabula gratulatoria i festskriftet til hans 80-årsdag.

Faget statsvitenskap feirer i disse dager sitt 60-årsjubileum. Institutt for statsvitenskap på Blindern og Valgforskningsprogrammet feirer begge sine respektive 50-årsjubileer. Henry hadde sett frem til å være med på disse begivenhetene. Dessverre rakk han ikke det. Det må være lov til å si at et fyrtårn er borte fra forskningen. Men hans verk består. Henry var aktiv inntil det aller siste, og fortsatt ligger det publikasjoner til utgivelse i forlag og tidsskrift som kommer til neste år. Slik sett har Per Sivles ord sjelden vært mer treffende: "Og det er det stora og det er det glupa -- at merkjet det stend um mannen han stupa".

Venner og kolleger hedrer Henry Valens minne.
 

 

Publikasjonsliste – Henry Valen

 

A. Books and Research Reports

1)       (with Daniel Katz), Political Parties in Norway. Oslo, Universitetsforlaget 1964.

2)       (with Willy Martinussen), Velgere og politiske frontlinjer (Voters and political frontlines). Oslo, Gyldendal 1972.

3)       Valg og politikk: et samfunn i endring (Elections and politics in a changing society). Oslo, NKS-forlaget 1981. Revised edition 1992.

4)       (with Håvard Narum and Arne Strand), Velgere på vandring (Voters on the move). Oslo, NKS-forlaget 1981.

5)       (with Bernt Aardal), Et valg i perspektiv. En studie av Stortingsvalget 1981 (An election in perspective. A study of the 1981 Storting election). Oslo, Bureau of Statistics 1983.

6)       (with Bernt Aardal), Velgere, partier og politisk avstand (Voters, parties and political distance). Oslo, Bureau of Statistics 1989.

7)       (with Bernt Aardal and Gunnar Vogt), Endring og kontinuitet. Stortingsvalget 1989 (Change and continuity. The Storting election of 1989). Oslo, Bureau of Statistics 1990.

8)       (with Mark Franklin and Tom Mackie) (eds.), Electoral Change. Cam­bridge, Cambridge University Press 1992.

9)       (with Bernt Aardal), Konflikt og opinion. (Conflict and opinion). Oslo, NKS-forlaget 1995.

10)     (with Anders Todal Jenssen) (eds.), Brussel midt imot. (Opposing Brus­sels). Oslo, Ad Notam Gyldendal 1996.

11)     (with Bernt Aardal and Frode Berglund), Velgervandringer og sviktende valgdel­takelse. Kommune- og fylkestingsvalget i 1995. (Electoral change and declining turnout). Report 1996:13. Oslo, Institute for Social Research.

 

12)     (with Hanne Marthe Narud), Professionalization, Political Representation and Geography. Report 1998:15. Oslo, Institute for Social Research.

13)     (with Donald R. Matthews), Parliamentary Representation: The Case of the Norwegian Storting. Columbus, Ohio State University Press 1999.

14)     (with Bernt Aardal, Hanne Marthe Narud and Frode Berglund), Velgere i 90-årene. (Voters in the 90s). Oslo: NKS-forlaget, 1999.

15)     (with Hanne Marthe Narud og Mogens N. Pedersen (red.), Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentary Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway. Odense: Syddansk universitetsforlag, 2002.

16)     (with Hanne Marthe Narud). Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. (Democracy and accountability. Political representation in a multiparty system). Oslo: Damm forlag, 2007.

 

B. Articles and Book Chapters

1)       ”Nominasjon ved stortingsvalg” (Nominations at Storting Elec­-tions), Stats­­­øko­nomisk Tidsskrift, 70 (2) 1956.

2)       ”Utviklingstendenser i USAs velgerskare” (Longterm Tendencies in the American Electorate), Internasjonal Politikk, 4 1957.

3)       ”Factional Activities and Nominations in Political Parties”, Acta Sociologica, 3 (4) 1958:183–199.

4)       ”Velgerne og den partipolitiske stabilitet” (Voters and Political Stability), Tids­skrift for samfunnsforskning, 1 (1) 1960.

5)       (with Stein Rokkan), ”Parties, Elections and Political Behavior in the Northern Countries: A Review of Recent Research”, in O. Stammer (ed.), Politische Forsch­ung, Westdeutscher Verlag, Cologne 1960.

6)       (with Angus Campbell), ”Party Identification in Norway and the United States”, Public Opinion Quarterly, 25, Winter 1961.

7)       (with Daniel Katz), ”An Electoral Contest in a Norwegian Province”, in M. Jano­witz (ed.), Community Power Systems, Free Press, Glecoe 1961.

8)       (with Stein Rokkan), ”The Mobilization of the Periphery”, in    S. Rokkan (ed.), Approaches to the Study of Political Participation, Chr. Michelsens Institutt, Bergen 1962.

9)       (with Stein Rokkan), ”Regional Contrasts in Norwegian Politics”, in Allardt and Littunen (eds.), Cleavages, Ideologies and Party Systems, Helsinki, Westermark Society 1964.

10)     (with Stein Rokkan), ”Stortingsvalget i 1965 i søkelyset” (The Storting election of 1965), Aschehougs Leksikonservice, 4 (4) 1965.

11)     ”Den sosiale og politiske bakgrunn for rekrutteringen av det politiske lederskap” (The social and political background of political leaders). Tidsskrift for samfunns­forskning, 6 (2/3) 1966.

12)     ”Om oligarkiets jernlov i nyere samfunnsforskning” (On the Iron Law of Oligar­chy in Modern Social Research), Samtiden, 75 (5) 1966.

13)     ”The Recruitment of Parliamentary Nominees in Norway”, Scandinavian Political Studies. Vol. 1 1966:121–166.

14)     (with Stein Rokkan), ”Archives for Statistical Studies of Within-Nation Diffe­rences”, R.L. Merrit & S. Rokkan (eds.), Comparing Nations. New Haven, Yale University Press 1966.

15)     ”Partiforskyvninger ved stortingsvalget i 1965” (Changes at the Storting Elections of 1965), Tidsskrift for samfunnsforskning, 7 (2/3) 1967.

16)     (with Per Torsvik), ”Økning i valgdeltakelsen i 1963 og i 1965”, (The increasing turnout in 1963 and 1965), Tidsskrift for samfunnsforskning, 7 2/3 1967.

17)     (with Stein Rokkan), ”The Norwegian Program of Electoral Research”, Scandi­navian Political Studies, Vol II 1967.

18)     ”Norwegian Local Elections of 1967”, Scandinavian Political Studies, Vol III 1968.

19)     ”De politiske partiene” and ”Partienes organisasjon” (”Political parties” and ”Organization of Parties”), in O. Jonsrud & K. Sandberg (eds.), Politisk ABC. Oslo, Gyldendal 1969.

20)     (with Stein Rokkan), ”The Storting Election of 1969”, Scandinavian Political Studies, Vol V 1970.

21)     (with Philip E. Converse), ”Dimensions of Cleavage and Perceived Party Dis­tances in Norwegian Voting”, Scandinavian Political Studies, Vol VI 1971.

22)     ”Local Elections in the Shadow of the Common Market”, Scandinavian Political Studies, Vol III 1972.

23)     ”Norway: ’No’ to EEC”, Scandinavian Political Studies, Vol VIII 1973.

24)     ”Valgforskning og politikk” (Electoral Research and Politics),     I Forskningens Lys, Jubileumsskrift, Drammen, Lyches forlag 1974.

25)     (with Stein Rokkan), ”Norway: Conflict Structure and Mass Poli­tics in a Euro­pean Periphery”, in R. Rose (ed.), Comparative Electoral Behavior, New York, The Free Press 1974.

26)     (with Stein Rokkan), ”The Elections to the Storting in September 1973”, Scandi­navian Political Studies, Vol IX 1974.

27)     ”National Conflict Structure and Foreign Politics: The Impact of the EEC Issue on Perceived Cleavages in Norwegian Politics”, European Journal of Political Re­search, (4) 1976:47–82.

28)     ”Norway: The Local Elections of September 1975”, Scandinavian Political Studies, (11) 1976.

29)     (with Willy Martinussen), ”Makt og Moral” (Power and Morality), Tidsskrift for samfunnsforskning, (17) 1976.

30)     (with Willy Martinussen), ”Electoral Trends and Foreign Politics in Norway: The 1973 Storting Election and the EEC Issue” in K. Cerny (ed.), Scandinavia at the Polls. Washington, D.C., American Enterprize Institute 1977.

31)     ”Norsk utenrikspolitikk sett med velgernes øyne” (Norwegian foreign policy as seen by voters), Norsk Utenrikspolitisk Årbok, 1977. Flekkefjord, Hegland 1978.

32)     ”The Storting Election of September 1977: Realignment or Return to Normalcy?” Scandinavian Political Studies, Vol. I, New Series (2) 1978.

33)     ”Politiske avstander og ideologiske motsetninger” (Political distances and ideolo­gical contrasts), Forskningsnytt, (5) 1979.

34)     (with Olof Petersson), ”Political Cleavages in Sweden and Norway”, Scandinavian Political Studies, Vol. II, New Series (4) 1979.

35)     ”Internal Conflicts and reactions towards foreign politics”, in O. Büsch (ed.): Wählerbewgungen in der Europäischen Geschichte, Berlin, Colloquium Verlag 1980.

36)     ”Electoral Research in Norway”, Research in Norway 1981. Oslo, Universitets­forlaget 1981.

37)     (with E. Allardt), ”Stein Rokkan: An Intellectual Profile”, in      P. Torsvik (ed.): Mobilization, Center-Periphery Structures and Nation-Building. Bergen, Universi­tetsforlaget 1981.

38)     ”Norway: Election confirms trend to the right”. Journal of Electoral Research, 1 1982.

39)     (with R. Pierce and O. Listhaug), ”Referendum Voting Behavior: The Norwegian and British Referenda on Membership in the European Communities”, American Journal of Political Science, 27 1983.

40)     (with Ted Hanisch), Likestilling, arbeidsledighet og fordelingspolitikk. (Equali­zation, unemployment and the policy of distribution). Working Paper 84:1. Oslo, Institute for Social Research.

41)     ”Cleavages in the Norwegian Electorate as a Constraint on Foreign-Policy Making” in J.J. Holst (ed.), Norwegian Foreign Policy in the 1980’s: the Condi­tions, Convic­tions and Constraints of a Small State. Oslo, Universitetsforlaget 1985.

42)     (with Bernt Aardal), ”The Changing Electoral Basis of Political Parties: the Case of Norway”, Scandinavian Review, Vol. 73 (1), Spring 1985.

43)     (with Derek Urwin), ”De politiske partiene” (Political Parties), in T. Norby (ed.), Storting og regjering 1945–1985 (Storting and cabinets 1945–1985). Vol. 2, Oslo, Kunnskapsforlaget 1985.

44)     (with O. Listhaug and A. Miller), ”The Gender Gap in Norwegian Voting Behav­ior”, Scandinavian Political Studies, Vol. 8 (3) 1985.

45)     ”The Storting Election of September 1985: The Welfare State Under Pressure”, Scandinavian Political Studies, Vol. 9 (2) 1986.

46)     (with Bernt Aardal), ”Public Attitude Towards Foreign Aid and the Welfare State in the Year 2000” in Kumar Rupesinghe (ed.), Norwegian Development Assistance in the Year 2000. Report 9/87, Institute for Social Research, Oslo 1987.

47)     (with Bernt Aardal and Ola Listhaug), ”Økonomi og stemmegiv­ning” (Economy and voting), in Søkelys på arbeidsmarkedet (The labor market in focus), Report 2/87, Institute for Social Research, Oslo 1987.

48)     ”Norway: Decentralization and Group Representation”. Chapter for a joint volume on nominations at national elections, edited by Michael Marsh and Michael Cal­lagher, London, Sage Publications 1988:210–235.

49)     The Declining Correlation between Social Structure and Party Choice. The Wood­row Wilson Center, Washington, D.C., Mimeo 1988.

50)     ”Kvinder selv stod op og strede” (Also the women stood up and fought), in R. Hirsti (ed.), Gro – midt i livet (Festschrift for Gro Harlem Brundtland), Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989:96–107.

51)     ”Coalitions and political distances”, artikkel til Festschrift for Professor Pertti Pesonen by R. Sänkiaho (ed.) People and their Polities. The Finnish Political Science Association, Helsinki 1990.

52)     ”EF-saken i norsk opinion” (The EC-issue and Norwegian public opinion), in G. Værnø (ed.), Fra arvefiende til samboer. Dialog Norge–Sverige (From arch­enemy to cohabitant), Norges ambassade i Stockholm, 1990.

53)     ”The Storting Election of 1989: Polarization and Protest”. Scandinavian Political Studies. Vol. 13 – No. 3, 1990.

54)     ”Velgere, politisk avstand og koalisjoner” (Voters, political distance and coali­tions), Norsk statsvitenskapelig Tidsskrift. 1990 (6) 1:17–32. I tysk oversettelse, ”Wähler, ideologische Distanzen und Koalitionen in Norwegen” i Franz U. Pappi & Herman Schmitt (eds.) Parteien, Parlamente und Wahlen in Scandinavien. Frankfurt, Campus Verlag, 1994:325–344.

55)     (with Bernt Aardal), ”The Norwegian Program of Electoral Research”. Euro­pean Journal of Political Research, 1994 (25):287–309.

56)     ”Political Parties as Links between Government and Society”, in C. Smith (ed.), The Rule of the Constitution in a Changing Society. Oslo, The Norwegian Aca­demy of Science 1992.

57)     ”Valgforskeren Stein Rokkan”(Stein Rokkan – the student of Elections), in Bernt Hagtvedt (ed.), Politikk mellom økonomi og kultur (Politics between economy and culture). Oslo, Ad Notam Gyldendal 1992.

58)     ”Gamle motsetninger – nye allianser” (Old cleavages – new alliances), Tidsskrift for samfunnsforskning, No. 2/3–1993:417–433.

59)     ”Valgkampen 1993” (The 1993 election campaign), in Samfunnsspeilet. 1/94:21–24.

60)     (with Jan-Erik Lane, Tuomo Martikainen, Palle Svensson and Gunnar Vogt), ”Scandinavian Exceptionalism Reconsidered”, in Journal of Theoretical Politics, vol. 5, no. 2, april 1993:195–230.

61)     ”Valg i en brytningstid. En valgforskers kommentar”, Foredrag i Det Norske Vedenskaps-Akdemi. 31. oktober 1993. Videnskaps­akademiets Årbok 1993:154–170.

62)     ”Norway: A Storting Election in the Shadow of the EU”, Electoral Studies. 1994, 13 (2):169–179.

63)     ”Valgsystemet i Norge” (The Norwegian electoral system), Statsvetenskaplig Tidskrift. 1994, 97 (1):17–21.

64)     ”List Alliances: An Experiment in Political Representation” in M.K. Jennings and T.E. Mann (eds.), Elections at Home and Abroad. Ann Arbor, University of Michi­gan Press. 1994:289–322.

65)     ”Nei-folk mest trofaste” (People opposing the EU most consistent), i Samfunns­speilet. 3/94:90–96.

66)     ”La Norvège et l’Europe: la pérennité du clivage centre-périphérie” (Norway and Europe: the prevalence of the centre-periphery cleavage), i Revue Internationale de Politique Comparée. Vol. 2 (1), 1995.

67)     (with Hanne Marthe Narud), ”Decline of Electoral Turnout. The Case of Norway”, European Journal of Political Re­search, Vol. 29 (2) 1976. Feb. 1996.

68)     (with Per Arnt Pettersen), ”Valgkampen” (The Electoral Campaign), i A. Todal Jenssen and H. Valen (eds.), Brussel midt imot. (Opposing Brus­sels). Oslo, Ad Notam Gyldendal 1996.

69)     (with Per Arnt Pettersen), ”Rekordhøy valgdeltagelse” (Exceptionally high turnout), i A. Todal Jenssen and H. Valen (eds.), Brussel midt imot. (Opposing Brus­sels). Oslo, Ad Notam Gyldendal 1996.

70)     ”Valgforskning – demokratiet under lupen” (Electoral research – democracy scruti­nized), P2 – Akademiet C. Oslo, Kulturredaksjonen, NRK P2 1995.

71)     (with Bernt Aardal), ”The Storting Elections of 1989 and 1993: Norwegian Poli­tics in Perspective”, Chapter 3 i K. Strøm and L. Svåsand (eds.), Challenges to Political Parties. Ann Arbor, University of Michigan Press, 1997.

72)     ”Politisk atferdsforskning” (Political behavioral research), Norsk statsvitenskapelig Tids­skrift. 1997 (13) 3:415–419.

73)     (with Kristen Ringdal), ”Structural Divisions in the EU referendum”, i Anders Todal Jenssen, Pertti Pesonen and Mikael Giljan (eds.), To Join or Not to Join. Oslo, Scandinavian University Press, 1998:168–193.

74)     ”Norway: The Storting election of September 15, 1997”, Electoral Studies. Vol. 17, 1998:555–560.

75)     ”La Norvège. Election Legislatives et Changement de Gourvernement”, Alfred Grosser (ed.), Les Pays d’Europe Occidentales. Édition 1998. Paris, La documentation Francaise, 1998:275–282.

76)     ”EU-saken post festum?” (The EU-issue post festum?), i Bernt Aardal (in cooperation with H. Valen, H.M. Narud and F. Berglun), Velgere i 90-årene (Voters in the 90s). Oslo, NKS-forlaget, 1999:106–119.

78)     (with Bernt Aardal), ”Norsk politikk foran sekelskiftet” (Norwegian politics at the turn of the century), i Bernt Aardal et al., Velgere i 90-årene (Voters in the 90s). Oslo, NKS-forlaget, 1999:236–244.

79)     ”Norvège: une coalition minoritaire au pouvoir”, Alfred Grosser (ed.), Les pays d’Europe occidentale. Edition 1999 . Paris, La Documentation Française, 1999:273–280.

80)     ”Fra klassekamp til kamp om dagsorden” (From class struggle to struggle over the political agenda), i Nytt Norsk Tidsskrift. 1999 (16) 4:271–284.

81)     (with Bernt Aardal), ”Valgforskning i mer enn 40 år” (Electoral research for more than 40 years), i Fredrik Engelstad (ed.), Kunnskap og refleksjon. Report 2:2000. Oslo, Institute for Social Research.

82)     (with Bernt Aardal), ”Notat om norsk valgforskning” (Notes on Norwegian electoral research). Notat til valglovutvalget. March 2000. Oslo, Institute for Social Research.

83)     (with Hanne Marthe Narud), ”Does Social Background Matter?”, i Peter Esaiasson and Knut Heidar (eds.), Beyond Westminster and Congress: The Nordic Experience. Columbus: Ohio State University Press, 2000:83–106.

84)     (with Hanne Marthe Narud and Ólafur Th. Hardarson), ”Geography and Political Representation”, i Peter Esaiasson and Knut Heidar (eds.), Beyond Westminster and Congress: The Nordic Experience. Columbus: Ohio State University Press, 2000:107–131.

85)     (with Hanne Marthe Narud), ”What Kind of Future and Why? Attitudes of Voters and MPs”, i Peter Esaiasson and Knut Heidar (eds.), Beyond Westminster and Congress: The Nordic Experience. Columbus: Ohio State University Press, 2000:365–384.

86)     (with Hanne Marthe Narud), ”Norvége: des élections locales et provinciales riches d’enseignement”, i Alfred Grosser (ed.), Les pays d’Europe occidentale. Edition 2000. Paris, La Documentation Française, 2000:283–294.

87)     (with Hanne Marthe Narud), ”Norway”, i Richard Katz and Ruud Koole (eds.), Political Data Year Book 1999, special issue of the European Journal of Political Research, vol. 38 (2000):481-487.

88)     (with Hanne Marthe Narud), ”Partikonkurranse og sakseierskap” (Politics and issue ownership). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, vol. 17 (2001) no. 4:395–42.

89)     (with Bernt Aardal and Rune Karlsen), ”Aldri har så mange skiftet parti” (Never have so many changed party), Samfunnsspeilet nr. 2 (2002), Statistisk Sentralbyrå.

90)     (with Hanne Marthe Narud and Audun Skare), ”Norway: Party Dominance and Decentralized Decisionmaking.” Chapter 5 i H. M. Narud, M. Pedersen & H. Valen (eds.), Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentry Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway. Odense: Syddansk universitetsforlag, 2002.

91)     (with Hanne Marthe Narud and Mogens N. Pedersen), ”Parliamentary Nominations in Western Democracies”. Chapter 1 i H. M. Narud, M. Pedersen & H. Valen (eds.), Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentry Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway. Odense: Syddansk universitetsforlag, 2002.

92)     (with Hanne Marthe Narud and Mogens N. Pedersen), ”Conclusions”. Chapter 6 i H.M. Narud, M. Pedersen & H. Valen (eds.), Party Sovereignty and Citizen Control. Selecting Candidates for Parliamentry Elections in Denmark, Finland, Iceland and Norway. Odense: Syddansk universitetsforlag, 2002

93)     ”Politisk representasjon” (Political representation), i Y. Espmark & Harald Nissen (eds.), Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap: Forhandlinger 2002. Trondheim, 123–137.

94)     (with Hanne Marthe Narud), ”Det betingede partimandat. En modell for studiet av politisk representasjon (the conditional party mandate. A modell for the study of political representation). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, vol. 19 (2003) no. 2:145–173.

95)     ”Protestparti light” (Protest party light). I L.-J. Krogh (ed.), Carl I: Et festskrift. Oslo: Medlemsavisen Fremskritt, 2003, 51–56.

96)     ”Sentrum-periferimotsetningen – en saga blott” (The Center-Periphery cleavage – the end of an era?). I B. Aardal (ed.), Velgere i villrede. En analyse av stortingsvalget i 2001. Oslo: Damm, 2003.

97)     ”The Storting Election in Norway, September 2001”. Electoral Studies, vol. 22 (2003) no. 1:179–185.

98)     (with Hanne Marthe Narud), ”Strategi og politikk. Ledernes vurdering av valgkampen”, (Strategy and politics. The leaders’ evaluation of the election campaign). Chapter 3 in B. Aardal, A. Krogstad and H.M. Narud 2004 (eds.). I valgkampens hete. Oslo: Universitetsforlaget, 2004:59–84.

99)     (with Hanne Marthe Narud), ”Partiprogram og velgerappell” (Party manifesto and electoral appeal). Chapter 2 i B. Aardal, A. Krogstad and H.M. Narud 2004 (eds.). I valgkampens hete. Oslo: Universitetsforlaget, 2004:33–58.

100)   ”Representasjon og ansvar” (Representation and accountability). Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 45 (2004) no. 4:673–685.

101)   (with Kaare Strøm and Hanne Marthe Narud), ”A More Fragile Chain of Governance in Norway”. West European Politics vol. 28 (2005) no. 4:781–806.

102)   ”Valgforsker på gjengrodde stier, (Election researcher on hidden paths). Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 47 (2006) no. 1:125−135.

103)   (with Hanne Marthe Narud), ”Det norske Storting: Et ”folketing” eller en samling ”politiske broilere”?” (The Norwegian Storting: ”People’s parliament” or coop for ”political broilers”). Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, vol. 22 (2006) no. 4:359−392.

104)   (with Hanne Marthe Narud), ”The Storting Election in Norway, September 2005”. Electoral Studies vol. vol. 26 (2007) no. 1:219– 223.

105)   (with Hanne Marthe Narud), ”The Conditional Party Mandate. A Model for the Study of Mass and Elite Opinion Patterns”. European Journal of Political Research, vol. 46 (2007):293–318.

106)   (with Hanne Marthe Narud), ”Meningsrepresentasjon i et nyliberalt samfunn” (Opinion-representation in a neo-liberal society). I P.K. Mydske, D.H. Claes og A. Lie (eds.), Politikkens vilkår i det nyliberale samfunn. Oslo: Universitetsforlaget, 2007.

107)   (with Hanne Marthe Narud), ”Coalition Membership and Electoral Performance in Western Europe”. I K. Strøm, W.C. Müller and T. Bergmann (eds.), Coalition Governance and the Cycle of Democracy. Forthcoming at Oxford: Oxford University Press, 2008.

 

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS