Hjem

Minnetale over professor Arne Skjølsvold

Holdt i Den historisk-filosofiske klasses møte
den 17. april 2008

Av professor Øivind Lunde

Foto: Knut Snare/Aftenposten/ScanpixFoto: Knut Snare/Aftenposten/Scanpix

Professor Arne Skjølsvold døde 26. oktober 2007 i en alder av 82 år. Han var en av landets ledende arkeologer og hadde sitt virke innenfor spesielt tre hovedområder:

  • steinalder og bronsealder i Sør-Norge
  • de sørnorske fjells forhistorie
  • Polynesias forhistorie

Han var en begavet og inspirerende forsker med sans for de "uvanlige jaktmarker", og han var en engasjerende formidler med stor bredde.

Arne Skjølsvold ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1981.

Skjølsvold hørte til den nye generasjonen av arkeologer som kom til å prege fagmiljøet i den første etterkrigstiden. Han var født på Røros 5. juni 1925, og etter skoleårene kom han til Universitetet i Oslo. Der tok han i 1954 magistergraden i nordisk arkeologi med sin avhandling om "Klebersteinsindustrien i vikingtiden."   

Doktorgraden forsvarte Skjølsvold ved Universitetet i Oslo i 1979. Avhandlingsemnet var fra Rogaland og den het: "Slettabøboplassen. Et bidrag til diskusjonen om forholdet mellom bondesamfundet i yngre steinalder og bronsealder".

Hans yrkesaktive liv vitner om stor faglig bredde og engasjement. I tiden 1955--58 var han leder for Norsk Skogmuseum i Elverum, deretter arbeidet han fra 1958 til --62 på Stavanger Museum med ansvar for arkeologisk avdeling. I 1962 begynte han et nesten 25-årig virke ved Universitetets Oldsaksamling i Oslo til han formelt søkte avskjed i 1988.

Allerede fra 1986 ble han knyttet til Kon-Tiki-museet som forskningsleder, og han virket i denne stillingen til 1996. At han begynte ved Kon-Tiki-museet etter sitt mangeårige arbeid ved Oldsaksamlingen, kunne synes overraskende. For Skjølsvold var dette en naturlig konsekvens av et mangeårig samarbeidet med Thor Heyerdahl som han innledet allerede på 50-tallet.

Norsk Skogmuseum ble stiftet i 1954, og Arne Skjølsvold ble museets første konservator i 1955. På den 50 mål store Prestøya i Glomma startet han arbeidet med å bygge opp en friluftssamling med koier, fiskebuer og kopier av gamle fangstinnretninger. Museets oppgave var bl.a. å formidle bruken av utmarksressursene, og her ble grunnen lagt til et av hans sentrale virkefelt - de sørnorske fjells forhistorie.

I 1958 flyttet han til Rogaland og Stavanger Museum hvor han ble førstekonservator og bestyrer ved arkeologisk avdeling. Skjølsvold utførte en rekke store utgravninger av boplasser fra yngre steinalder og bronsealder i fylket. Resultatet ble ny og verdifull kunnskap om overgangen fra eldre til yngre steinalder og om kulturforhold i tidlig jordbrukstid. Han kunne dessuten påvise direkte kontakt med Danmark og fikk belyst den betydning denne kontakten har hatt for jordbrukskulturen i Sør-Norge før år 2000 f.Kr. Arbeidene ble publisert og dannet grunnlag for hans disputas i Oslo om Slettabøboplassen i 1979.

Formidlingsarbeidet fikk bred plass før han i 1962 sluttet ved Stavanger Museum. Han var med på å stifte Rogalands Arkeologiske Forening og tidsskriftet "Fra Haug og Heidni" i 1960. Mange var hans artikler de første årene, og tidsskriftet har holdt seg livskraftig og er like aktuelt i dag.    

I 1962 ble Skjølsvold førstekonservator ved Universitetets Oldsaksamling, fra -73 dosent, og i -81 ble han professor og søkte avskjed i 1988. Han fungerte som underbestyrer -71--80 og bestyrer -80--84.    

Skjølsvold arbeidet videre med steinalder og bronsealder-materialet. Mye tid og krefter brukte han også på utforskningen av forhistorien i fjellheimen i Sør-Norge. Hans begeistring for fjellet og de gamle kultursporene en kunne finne der har nok fulgt ham siden han gikk sine barnsben på Røros. Vi kan trekke frem hans magistergradsavhandling fra 1954 om "Klebersteinindustrien i vikingtid". Denne gamle "industrivirksomhet" fulgte han senere opp og kunne belegge den helt tilbake til førromersk jernalder og opp i middelalder.
   Flere undersøkelser og publikasjoner fulgte:

  • "Et keltertids klebersteinbrudd fra Kvikne" fra -69,
  •  "Forhistorisk klebersteinindustri i Lesjafjellene" fra -76 og 
  •  "Redskaper fra forhistorisk klebersteinindustri" fra -79.

Denne serien av arbeider viser hvordan han over tid fulgte opp og fordypet seg i sitt materiale.

I samme område i Øst-Norge ser vi at han på -70 og -80-tallet gjennomfører en lang rekke utgravninger av gravminner. Områder som Rondane, Dovre og Rendalsfjellene sto sentralt. Her kunne han påvise en intensiv bruk av fjellet fra eldste jernalder til middelalder. Han gjorde seg til en sterk talsmann for den gamle teori at det må ha vært folk fra en særegen fangstkultur i de øvre fjellbygdene siden jernalderen, samtidig var det en jordbruksbefolkning i lavlandet og i dalene.

Denne teorien er ikke svekket av senere undersøkelser, bare blitt mer nyansert.
Feltarbeidet forutsatte ofte deltagelse av studenter. Det ble derfor mang en student som kom til å engasjere seg i det Arne var opptatt av. Arkeologistudentene har et stort fortrinn fremfor mange andre studenter. De kommer veldig nær sine lærere under de ofte primitive forhold som råder under feltarbeid, spesielt i uveisomt fjellterreng. Mange fikk muligheten til å være med ham.

Formidling fikk han rik anledning til å utfolde i tiden han var knyttet til Oldsaksamlingen. Han var aktiv i "Arkeologisk Selskap", og i nesten hele sin tid der satt han i redaksjonen av tidsskriftet "Viking". Fra 1981--86 var han selskapets generalsekretær.   

Arne Skjølsvolds tredje hovedområde var studiene knyttet til Stillehavsøyenes, eller rettere sagt Polynesias, forhistorie.   

Fra 1986 ble han knyttet til Kon-Tiki-museet som forskningsleder. En sirkel ble da sluttet siden han allerede i 1952 ble med Thor Heyerdahl til Galapagos hvor de fant spor etter boplasser knyttet til Sør-Amerika. Denne ekspedisjonen innledet det livslange samarbeidet om utforskningen av Polynesia mellom de to kollegene og vennene.

Etter Galapagos ble det senere Påskeøya, Marquesas og Peru. En rekke publikasjoner forteller om de arkeologiske resultatene fra disse ekspedisjonene. Særlig viktig er bidraget om Påskeøyas historie.

Som den sentrale arkeologen i Heyerdahls ekspedisjoner har hans bidrag med å få frem det arkeologiske grunnlagsmateriale hatt stort betydning i diskusjonene om kultur- og bosettingsspørsmål i Stillehavs­området.

I 1996 gikk Skjølsvold offisielt i pensjon som forskningsleder.   

Arne Skjølsvold levde i to verdener som arkeolog. Den ene verdenen var miljøet med Norges forhistorie og den andre var miljøet med Polynesia og Syd-Amerika som tema.

Mange ville nok oppleve denne todeltheten stressende, men for Skjølsvold virker det som det ble en berikelse. Ideer og teorier kunne oppstå med bakgrunn i vidt forskjellige kulturer, en forskjell til gjensidig berikelse og ikke minst inspirasjon fra de to veldig forskjellige fagmiljøene.

Hans kompetanse som feltarkeolog kom til nytte ikke bare i Norge, men kanskje spesielt i Polynesia hvor utfordringene ble spesielt krevende. Oppgavene taklet han, og hans smittende humør og livsglede bidro til at deltagerne, enten de var få eller mange og under de vanskeligste feltforhold, ble sammensveisede team. Mange er de som omtaler disse feltopplevelsene med stor glede.

Som engasjert formidler kunne han gjøre fortiden levende for alle lag av befolkningen. At han også ivaretok de mange oppgavene som kreves av en museumsmann er allment kjent, og han skygget ikke unna de mer administrative oppgavene som ofte sto i kø.

Likevel -det var utvilsomt vitenskapen som sto hans hjerte aller nærmest. Lysten til å komme vekk fra skrivebordet og ut i felten var sterk. Derfor kan han vise til et omfattende feltarbeide gjennom årene. Heldigvis ble denne "utferdstrang" balansert med en sterk viljestyrke til å sitte ved skrivebordet for å sammenstille resultatene fra feltarbeidet til foredrag, artikler og større publikasjoner.

Han var en utrolig historieforteller. Med et levd liv på forskjellige sider av kloden, eller i de villeste avkroker her til lands, var det ingen ende på emner å øse av. På den andre siden var han en skarp debattant når det gjaldt. Hans vennlige stil og store oppmerksomhet ovenfor andre lærte vi mye av. En stor takk til Arne Skjølsvold for det han var for kollegene og for arkeologien.

Vi lyser fred over hans minne.
 

Bibliografi:

Essays in honour of Arne Skjølsvold 75 years / editors: Paul Wallin and
Helene Martinsson-Wallin. -- [Oslo]: The Kon-Tiki Museum, Institute for Pacific Archaeology and Cultural History, 2000. -- 178 s. : ill. -
(Occasional papers / The Kon-Tiki Museum; vol. 5)
"Bibliography: Arne Skjølsvold", s. 173--177
 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS