Hjem

Minnetale over dr.theol. Åge Standal Holter

holdt i fellesmøte
den 11. juni 2009

av professor Oskar Skarsaune

Obligatorisk!

Professor dr.theol. Åge Standal Holter, medlem av dette akademi fra 1979, døde 3. mai 2008, i sitt 90. år. I ham har norsk teologi og vårt akademi mistet en av sine mest allsidige fagpersoner og et usedvanlig fargerikt menneske. Holter var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1966, og mangeårig medlem av Kirkehistorisk Samfunn.

Det er vanskelig å si hva Åge Holter var mest - var han mest bibel­oversetter, skolehistoriker, religionsviter, missiolog eller kirkehistoriker? Han var mye av alt dette, men med alt dette nevnt, har vi ennå ikke favnet hele personen. Han forente bergensk frodighet med fransk esprit, han var en uforlignelig foreleser, og hans ulike faglige interesser var alltid på det nærmeste knyttet til høyst aktuelle tema på den norske og internasjonale dagsorden.

Han var født i Ålesund 19.1.1919, men oppvekstårene tilbrakte han i Bergen, og vi regnet ham alltid som bergenser. Han ble innskrevet som student i 1939, avla lærerprøven ved Volda Offentlige Lærerskole i 1942, og teologisk embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet i 1947.

Som fersk cand.theol. ble han samme år hentet til det nystartede Institutt for Kristen Oppseding (1945) av dets grunnlegger Bjarne Hareide, og her var han ansatt som stipendiat og senere sekretær til 1954. I løpet av disse sju årene gjorde han et stort forskningsarbeid på fransk skolehistorie på slutten av 1800-tallet, for gjennom denne historien å belyse problemstillinger som var høyst aktuelle og omdebatterte i norsk skoledebatt på 1950-tallet. I 1958 ble avhandlingen Moralundervisning og politikk: Kampen om moralundervisningen i fransk folkeskole 1879- 1886 (publisert to år før) belønnet med den teologiske doktorgrad. I denne avhandlingen påviste Holter at selv om kampen om en sekulær offentlig allmennskole i Frankrike ble kronet med seier gjennom flere viktige skolelover nettopp i denne perioden, betydde det ikke at moralundervisningen i denne nye sekulære skole var blitt helt religionsløs. Fortsatt skulle moralopplæringen i skolen skje på grunnlag av en religiøs oppdragelse gitt i hjem og kirke, og moralopplæringens pensum i den offentlige skole inkluderte fortsatt leksjoner "om respekten for våre plikter mot Gud". Men den tradisjonelle konfesjonalisme (katolsk, protestantisk) var avløst av en konfesjonsløs deisme, et allment gudsbegrep som ikke lenger var definert ut fra noen kirkelig bekjennelse.
   
Jeg anser det som typisk for Åge Holter at han på denne måten ga et viktig innspill til en da intens norsk skoledebatt, ikke minst om kristendomsfagets stilling, gjennom en inngående historisk undersøkelse av en lignende debatt i et annet land i en tidligere periode. Hans tilnærming til aktuelle debatter og problemer skjedde alltid på grunnlag av inngående studier av problemenes og debattenes historie.
   
Parallelt med hans arbeid med doktoravhandlingen var stipendiaten ved IKO svært aktiv som publisist, og i et stort antall artikler drøftet han aktuelle religionspedagogiske emner. Jeg nevner tre tilfeldige artikkel-titler fra disse årene: "Langs grensen mellom pedagogikk og kristendom", "Har vi rett til å påvirke våre barn religiøst?" og "Hva er konfesjonsløs kristendomsundervisning?". Man ser for seg en vordende professor i skolehistorie og religionspedagogikk. Men det skulle gå annerledes.
   
I 1955, året før doktoravhandlingen ble trykket og utgitt, hadde Åge Holter fått ny arbeidsgiver, Det norske Bibelselskap. Her var han i årene 1955 - 64 oversettelsessekretær, og hovedmannen bak den nye "Ungdomsoversettelsen" av Det nye testamente, som ble utgitt i 1959. Ikke bare gjennom denne utgivelsen, men også i hans artikkelproduksjon i disse årene, er det spørsmålene knyttet til bibeloversettelse som engasjerer ham på bred front. Men også i denne stillingen var Holter historiker; i 1966 ble den modne frukt av dette arbeidet publisert til Bibelselskapets 150-års jubileum: Det Norske Bibelselskap gjennom 150 år, I, 1816 -1904. I denne store boken på 531 sider viser Holter på nytt sitt mesterskap som historiker. Ikke bare bygger boken på minutiøst kildearbeid med store mengder utrykt kildemateriale. Holter beholder samtidig overblikket, klarlegger utvikling og endringer i det norske bibeloversettelsesarbeidet, og setter det inn i en bredere historisk kontekst, både nasjonalt og internasjonalt. Om det ikke var for at Holter allerede hadde den teologiske doktorgrad, ville denne boken sikkert kunne innbrakt ham en. Man ser for seg en vordende professor i bibelvitenskap og bibeloversettelsenes historie. Men heller ikke slik skulle det gå.
   
På nytt hadde nemlig Holter skiftet arbeidssted. Fra 1964 til 1974 var han professor i religionsvitenskap ved Norges Lærerhøgskole/Universitetet i Trondheim. Her kunne han utfolde sin store allsidighet som teolog i undervisningen, men han innlemmet også et nytt forskningsområde i sin faglige portefølje: Han spesialiserte seg på Islam som statsbærende religion i Midtøsten. Igjen valgte Holter sitt tema ut fra høyst aktuelle problemstillinger.  I 1976 publiserte han frukten av dette arbeidet i en bok som den gang utvilsomt kunne sies å være et pionerarbeid innenfor norsk religionsvitenskap: Arabisk statsreligion: Det politiske og sosiale Islam i Nord-Afrika og Midt-Østen. Lenge før dette var blitt vanlig, lanserte Holter gjennom denne omfattende studien det synspunkt at ingen dypere forståelse av politikken i Midtøsten var mulig uten å ta hensyn til religionens rolle hos alle parter i konflikten -- eller konfliktene. Et stykke inn på nittitallet leste jeg denne da nesten 20 år gamle studien, og lot meg imponere av hvor aktuell og innsiktsgivende den fortsatt var. Gjennom denne studien fra 1976, og et imponerende antall artikler om samme emne, er det en professor i reli­gionsvitenskap med Islam som spesiale man ser for seg. Men heller ikke slik skulle det gå.
   
Da boken om Islam utkom, var Holter igjen å finne på et nytt arbeidssted: Det teologiske Menighetsfakultet, der han i 1974--76 etterfulgte Olav G. Myklebust som professor i misjonsvitenskap og religionsvitenskap, og fra 1976 til sin avgang i 1986 innehadde et professorat i kirkehistorie. Som missiolog var Holter ikke bare akademisk aktiv, han nedla også mye arbeid i praktisk missiologi og økumenikk. I 1966- 69 var han formann i Norsk teologisk nemnd for mellomkirkelige spørsmål; i 1974- 80 formann i Egede Instituttets styre. I 1976- 83 var han dessuten medlem av Kommisjonen for verdensmisjon og evangelisering i Kirkenes Verdensråd. Holter bidro med profilerte bidrag til den samtidige missiologiske og økumeniske debatt. Som missiolog holdt han alltid fram misjonens bibelske forpliktelse og innhold, med front mot dialogstrategier som i dialogens navn oppga det kristne budskaps egenart.
   
I sin tiårige periode som professor i kirkehistorie var han nøkkelpersonen i oppbygningen av en "ung" fagseksjon i kirkehistorie ved fakultetet, og både sosialt og faglig var han en stimulerende senior og leder av seksjonen. Jeg tror Holter selv følte at det var som kirkehistoriker han omsider var kommet til det fagområde av teologien der han egentlig hadde hørt hjemme hele tiden. Så det var vel -  når alt kommer til alt -  historiker han var aller mest.
   Som kirkehistoriker la han stor vekt på de sosio-kulturelle betingelser som hele tiden har vært viktige rammevilkår for kirkens liv og teologiens utforming. Han bidro slik til at samfunns- og kulturperspektivet kom sterkere inn i norsk kirkehistorieforskning. Han nedla så mye arbeid i oppbygningen av fagseksjon for kirkehistorie ved Det teologiske Menig­hets­fakultet, og i videreføringen av sine mange faglige interesser i form av tallrike artikler, alle med gode essayistiske kvaliteter, at han ikke rakk å publisere noe stort kirkehistorisk verk. Men i fakultetets serie av lærebøker om Kristendommen i Europa, bidro han med det siste av fem bind, Tro og vantro gjennom det 19. og 20. århundre (1987). Og han utga en liten studie på 93 sider som kanskje kan ses som en spin-off av hans store historikk om Bibelselskapet, Ildsjel med brun koffert: historien om bibelbudet Ole Handegaard (1992).
   
Jeg har her tegnet noen hovedlinjer i en usedvanlig lang og allsidig forskerkarriere. Men Åge Holter var ikke bare teolog og forsker. Han må også kunne kalles en aktiv og engasjert kirkemann. Han hadde tallrike verv, også formannsverv, i norske og internasjonale kirkelige råd og utvalg. Men det som kanskje sto hans hjerte aller nærmest, var hans mangeårige engasjement i det man kunne kalle KFUM's seniorarbeid, Y's Men's Club. Han fikk visjonen om et norsk Y's Men's arbeid under en europeisk regionalkonferanse i Göteborg i 1958, og startet i 1959 en slik klubb i Oslo, St. Hallvard Y's Men's Club. Senere startet han Trondheim Y's Men's Club i 1965. Etter at han på ny fikk bopel i Oslo, gjenopptok han medlemskapet i St. Hallvard, og holdt 9. mai 2007 sitt siste foredrag i denne klubben.

Vi som fikk være hans kolleger i kortere eller lengre tid, og som fikk oppleve hans gjestfrihet i hjemmet på Skullerud, der han sammen med sin kjære Aud var den perfekte vert, vil minnes ham som den utrolig allsidige teologen og fagmannen, og savne ham som det varme, vennlige og oppmuntrende mennesket han var.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS