Hjem

Minnetale over professor Sjur Refsdal

holdt i Den matematisk-naturvitenskapelige klasses møte
den 22. oktober 2009

av professor Rolf Stabell

Obligatorisk!

Sjur Refsdal ble født i Oslo 30. desember 1935. Han ble cand.real. fra Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, i 1962. Etter et forskningsopphold ved NORDITA 1962 - 1963 var han universitetsstipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk 1963 - 1966. Fra 1967 til 1970 var han Associate Professor ved University of Nebraska. Han forsvarte sin dr.philos. grad ved Universitetet i Oslo i 1970, samtidig som han fikk Universitetet i Hamburg som sin arbeidsplass; fra 1970 til 1972 som gjesteprofessor, fra 1972 som fast professor. I 1974 giftet han seg med Gunthara Falke. De fikk sønnene Thomas og Gunnar. Gunthara døde i 1996. Sjur ble værende som en av de ledende skikkelser ved astronomiinstituttet ved Universitetet i Hamburg, Hamburger Sternwarte, til han gikk av med pensjon i 2001.
   
I alle år holdt han god kontakt med Astrofysisk institutt på Blindern, og deltok i veiledning av studenter. Fra 1991 til 2001 hadde han en Professor II-stilling der. Han hadde også nær kontakt med sine gode sjakk- og turvenner i Norge. I 1994 ble han kreert til æresdoktor ved Universitetet i Liege, Belgia. I 2001 fikk han Nansenprisen for fremragende forskning, og i 2005 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I det akademiske år 1997/1998 ledet han en gruppe ved Centre for Advanced Study her ved Akademiet. Etter at han ble pensjonert i Hamburg, flyttet han til Norge for godt og arbeidet ved Astrofysisk institutt helt til sykdommen han led av (en type av Parkinsons), gjorde det umulig for ham å komme til kontoret. Han døde den 29. januar 2009.
   
Vi som var så heldige å få arbeide sammen med Sjur, følte alltid at det var en ære. For Sjur var en stor vitenskapsmann -- uten tvil en av de største Norge har fostret.
De som kom i faglig kontakt med Sjur, skjønte fort hva som bodde i ham. Man ble imponert over hans evne til å komme til kjernen i et fysisk problem, til å se hva som var essensielt, og man ble imponert over hans klare analyser og hans fysiske intuisjon.
   
Sjur ble da også tidlig "head-hunted". Ja, allerede i 1963 ble han overtalt til å bli med i en liten gruppe ved Astrofysisk institutt på Blindern som hadde begynt å interessere seg for kosmologi. Her var han en viktig inspirator og ble til stor hjelp. Så ble han invitert til en stilling ved University of Nebraska. Der møtte han en tysk astrofysiker som overtalte Sjur til å bli med når han skulle tilbake til sin forskningsgruppe ved Hamburger Sternwarte. Sjur arbeidet her med beregninger av stjerners indre struktur og deres utvikling. Mange viktige arbeider ble publisert i de neste ti årene; både for enkeltstjerner og for dobbeltstjerner. Sjur ble etter hvert leder av denne gruppen som på den tiden ble regnet som en av de fremste innen dette feltet.
   
Men først og fremst vil Sjur bli husket for sine arbeider innen feltet gravitasjonslinsing.
Hva er så en gravitasjonslinse? Kortversjonen av en forklaring sier at ethvert legeme ute i verdensrommet, en hver masse, har et tyngdefelt -- et gravitasjonsfelt -- som vil avbøye lysstråler (eller andre stråler). I noen tilfeller vil det, sett fra Jorden, ligge en lyskilde bak et slikt legeme. Avbøyningen av lysstrålene som passerer gjennom gravitasjonsfeltet vil da kunne gi effekter som ligner på dem man kan observere fra vanlige linser. Det kan være en forsterkning, det kan være en oppsplitting i to eller flere bilder av kilden, eller man kan se et deformert bilde av kilden. Hvis et legeme ligger slik til at en eller flere av disse effektene blir observert, kaller man legemet for en gravitasjonslinse.
   
Sjur skjønte at disse linse-effektene kunne være nyttige. Han uttrykker dette meget klart i sin første artikkel om gravitasjonslinser i 1964: "Due to progress in experimental technique we find, contrary to Einstein, that the effect may be of practical interest." Sjur fikk jo helt rett i dette. Gravitasjonslinser er i dag av meget stor betydning. I denne og de neste tre artiklene viste han hvordan man kan benytte observasjoner av forskjellige linseeffekter til en rekke viktige ting. Jeg skal bare nevne to:

1) Ved oppsplitting i for eksempel to bilder av en kilde vil lyset som danner hvert av de to bildene ha brukt forskjellig tid til å nå frem til observatøren (like lang tid kun når kilde, linse og observatør ligger på en rett linje). Sjur viste at ved å måle denne tidsforskjellen (time delay) kan man på en direkte måte bestemme avstanden både til linsen (for eksempel en galakse) og kilden (for eksempel en kvasar). I tillegg kan man få bestemt hastigheten for Universets utvidelse (Hubblekonstanten) og Universets alder. Dette har fått navnet "Refsdal's method" og blir mye brukt. Resultatene bekrefter målinger gjort på mer indirekte måter.

2) Sjur viste også hvordan man kan bestemme massen til legemet som med sitt gravitasjonsfelt virker som linse. I dag blir dette benyttet til å bestemme massen til stjerner, galakser og hele hoper av galakser. All masse blir målt ved denne metoden enten det er lysende materie eller såkalt "mørk materie".

Populært sagt: Sjur fant her en metode til å "veie" legemer i verdensrommet.
   
Disse første arbeidene til Sjur vakte liten oppsikt. Det var teoretiske beregninger av fenomener uten praktisk anvendelse -- av den enkle grunn at ingen gravitasjonslinser var observert ennå. Han er derfor med rette blitt kalt en pionér. Det tok 15 år før den første linse ble oppdaget!
   
Det skjedde i 1979, og da ble alt arbeide med stjerneutvikling som Sjur hadde på sitt skrivebord, lagt i en skuff -- og forble der.
   
I løpet av kort tid ble Sjur Refsdal et kjent navn, for etter at flere linser ble funnet, fant man fort ut at alle de viktigste anvendelsene av fenomenet allerede var beregnet av ham.
   
I tillegg publiserte han flere nye, banebrytende artikler sammen med medlemmer av en gruppe dyktige studenter som samlet seg rundt ham i Hamburg. Den første artikkelen kom allerede samme år som den første oppdagelsen. Sammen med sin doktorgradskandidat Kyongae Chang fra Korea viste han at også små "mikrolinser" i en større "makrolinse", for eksempel enkeltstjerner i en galakse, kunne gi interessante effekter. Dette var også et pionérarbeid. Men denne gang tok det bare 10 år før effekter av slike "Chang-Refsdal-linser" ble observert.
   
For å illustrere hvilken status Sjur hadde internasjonalt, kan jeg sitere noe av det som ble sagt av en kjent, engelsk astrofysiker (Roger Blandford) ved oppsummeringen av et møte i Toulouse i 1989:

Looking back, gravitational lensing has had many prophets, many of them false. Even Einstein misunderstood some key issues. By popular acclaim, our most reliable prophet has been Sjur Refsdal who has, over a 25 year career in a series of individual and collaborative papers, laid much of the foundation for interpreting the observations. It is therefore fitting that the organising committee chose to make this workshop a    cele­bration of his contributions to the subject. I hope that some of the contributions to the proceedings will be as durable as his has proved to be.

Sjur fikk altså gleden av å oppleve stor internasjonal respekt og anerkjennelse. Men han var jo meget beskjeden og fremhevet aldri seg selv eller sine resultater. Jeg overhørte en gang en kjent amerikansk astrofysiker (Bernard F. Burke) si om Sjur:

Unlike some scientists, Sjur is not running around blowing his horn -- he doesn't have to.

Men jeg vet at Sjur satte stor pris på den anerkjennelse han fikk både ute og her hjemme.
   
Sjur produserte forskningsresultater innen kosmologi, stjerneutvikling og gravitasjonslinsing - alt av ypperste klasse. Mange av hans arbeider er blitt klassiske.
   
Han gikk aldri på akkord når det gjaldt klarhet og stringens. Det hendte ofte at en setning, eller et helt avsnitt måtte skrives om både en og to ganger før Sjur var fornøyd. Hans publikasjoner er korte, konsise og klare.
   
Sjur er ikke blant oss mer, men hans vitenskapelige resultater vil leve så lenge noen arbeider med astrofysikk.

Vi lyser fred over hans minne.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS