Hjem

Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi

Senter for grunnforskning (CAS) er en selvstendig stiftelse som fremmer og legger til rette for fremragende og nysgjerrighetsdrevet grunnforskning. Senteret ble grunnlagt i 1989 av Det Norske Videnskaps-Akademi, og holder til i Akademiets lokaler.

Hovedformålet er å fremme nysgjerrighetsdrevet, fremragende grunnforskning. Hos CAS får forskerne et romslig budsjett og mulighet til å jobbe uforstyrret med sin forskning.

CAS ble etablert er organisert som en uavhengig stiftelse med styre oppnevnt av DNVA, Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Norges forskningsråd (NFR).

Forskningsgruppene ved Senter for grunnforskning (CAS) blir bedt om å holde lunsjseminarer hvert semester. Her holder Heather Swanson foredrag om domestisering.Forskningsgruppene ved Senter for grunnforskning (CAS) holder til i Akademiets lofts- og kjelleretasjer. Her holder en av forskerne, Heather Swanson, foredrag om domestisering.

Søk om å danne og lede forskningsgruppe ved CAS

Hver høst tar CAS imot tre forskningsgrupper som jobber med prosjekter innen (og på tvers av):
-    humaniora/teologi
-    samfunnsvitenskap/juss
-    naturvitenskap/medisin/matematikk

En forskningsgruppe får tilbringe et helt akademisk år i CAS’ lokaler i Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78 i Oslo.

Alle fast ansatte i forskerstillinger ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner kan sende inn en prosjektbeskrivelse. Om ønskelig, kan prosjektet ha to ledere som uformer søknaden sammen. Søker(ne) velger selv hvem som skal utgjøre prosjektets forskergruppe og kan invitere forskere fra hvor som helst i verden, uavhengig av hvor de er i karrieren. Deltakernes opphold kan variere i lengde, fra noen måneder til hele året. Søker(ne) vil være gruppens leder(e), og skal oppholde seg ved CAS i hele perioden.

Forskere i PhD- og postdoktorstillinger deltar ofte i CAS-prosjektene, og i alt kommer mellom 40 og 45 forskere fra rundt 10 til 15 land til CAS hvert år.
Etter en omfattende søknadsprosess, tar styret i CAS det endelige valget av tre forskningsgrupper. Prosjektene velges to år før oppstart slik at gruppelederne har god tid til å planlegge.

Søkerne går gjennom en omfattende søknadsprosess. I første runde velger styret ved Senter for grunnforskning hvilke prosjekter som går videre til andre runde. Etter en internasjonal fagfellevurdering blir til slutt tre prosjekter valgt to år før prosjektstart.

CAS tar nå imot søknader for det akademiske året 2021-2022.

Trykk her for å søke

Frist: 14. januar 2019.

 

Hvem kan søke?
Alle fast ansatte i forskerstillinger ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner kan sende inn en prosjektbeskrivelse. Om ønskelig, kan prosjektet ha to ledere som uformer søknaden sammen. Søker(ne) velger selv hvem som skal utgjøre prosjektets forskergruppe og kan invitere forskere fra hvor som helst i verden, uavhengig av hvor de er i karrieren. Deltakernes opphold kan variere i lengde, fra noen måneder til hele året. Søker(ne) vil være gruppens leder(e), og skal oppholde seg ved CAS i hele perioden.

Forskere som ikke er ansatt ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner kan bruke sin forskertermin fra egen institusjon, for å muliggjøre oppholdet på CAS. Gruppelederen kan også avsette midler til frikjøp av forskere som ikke har forskertermin.

Sjenerøs serviceplattform og unikt forskningsmiljø
CAS kan tilby et tverrfaglig, internasjonalt forskningsmiljø, en sjenerøs serviceplattform og et romslig budsjett. Gruppeledere og deres forskergrupper får:
•    ekstra forskningsfri/forskningstermin av sin hjemmeinstitusjon (dette gjelder alle fast ansatte i forskerstillinger ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner)
•    et budsjett på ca. 3,5 millioner norske kroner
•    hyggelige og velutstyrte kontorer
•    IT- og bibliotekstjenester
•    sentralt beliggende leiligheter (for forskere som kommer utenbys fra)
•    assistanse ved konferanser og workshops
•    hjelp til å finne barnehager og skoler (for forskere som tar med seg familie)
•    subsidiert lunsj

Forskerne ved Senter for grunnforskning (CAS) får tildelt lyse og fine kontorer. Her jobber Inger-Maren Rivrud, som var med i forskningsprosjektet Climate effects on harvested large mammals.Forskerne ved Senter for grunnforskning (CAS) får tildelt lyse og fine kontorer. Her jobber Inger-Maren Rivrud, som var med i forskningsprosjektet Climate effects on harvested large mammals.


Finansiering og samarbeidspartnere
CAS er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Hvert prosjekt tildeles omtrent 3,5 millioner norske kroner, som prosjektleder(ne) disponerer.
Avtalene mellom senteret og samarbeidsinstitusjonene skal gagne alle parter:
-    Fast ansatte forskere ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner får ekstra forskningsfri for å forske ved CAS. Dette gjelder både gruppeledere og øvrige deltakere
-    Publiseringspoengene for publikasjoner basert på forskning ved CAS tilfaller forskerens hjemmeinstitusjon  

For gruppemedlemmer som ikke er ansatt ved CAS’ samarbeidsinstitusjoner er det ulike måter å finansiere prosjektdeltakernes fravær fra hjemmeinstitusjonen på. De kan enten bruke sin forskertermin fra egen institusjon, eller så kan gruppeleder(ne) avsette midler til frikjøp av forskere som ikke har forskertermin.

2018/19-prosjekter: fra matematikk til religion
Senter for grunnforskning (CAS) har felles lunsj hver dag. Her: Professor Houston Smit og Professor Jon Swenson.Senter for grunnforskning (CAS) har felles lunsj hver dag. Her: professorene Houston Smith og Jon Swenson i 2015.

En viktig del av CAS-konseptet er at senteret legger til rette for kommunikasjon og samarbeid på tvers av forskningsfelt. Prosjektene for 2018/19 er varierte, og stiller gode spørsmål om fortid og fremtid:

The Demise of Religions utforsker hvordan og hvorfor religioner dør ut. Verdenshistoriens skraphaug er full av forkastede religiøse grupper og tradisjoner. Noen ble gradvis erstattet av nye religioner og glemt, andre utryddet sammen med sine troende. Gjennom sammenliknende forskning, skal denne gruppen undersøke hva som skjer når en religion forsvinner, og hva det kan fortelle oss om livssyklusen til andre kulturelle fenomener.

In Sync: How Synchronization and Mediation Produce Collective Times, Then and Now handler om opplevelser i fellesskap. Det å bo i et samfunn betyr å oppleve ting sammen -- ikke bare de store begivenhetene, som valg, idrettsarrangement og parader, men også de små, hverdagslige hendelsene. Denne forskergruppen kommer til å studere hvordan samfunn fra 1700-tallet til i dag er organisert rundt slike hendelser, og den viktige rollen forskjellige medier spiller for å sørge for at de finner sted.

Homotopy Type Theory and Univalent Foundations bygger på to fundamentale spørsmål innenfor matematikk: Hva er et matematisk bevis, og hva vil de si at to ting er like? Svarene på disse spørsmålene er mange, og har variert gjennom tidene. I dag kan forskere bruke kraftige dataprogrammer for å verifisere matematiske bevis, men da er utfordringen å finne et språk som både er effektivt og forklarende nok. Forskerne bak dette prosjektet mener at homotopiteori er løsningen.

Les mer om tidligere og framtidige forskningsprosjekter her.

Vitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning, professor Camilla Serck-Hanssen. Foto:  Etisk råd for forsvarssektorenVitenskapelig leder ved Senter for grunnforskning, professor Camilla Serck-Hanssen. Foto: Etisk råd for forsvarssektoren


Vitenskapelig leder Camilla Serck-Hanssen

I 2018 valgte senterets styre professor Camilla Serck-Hanssen som ny vitenskapelig leder og ansvarlig for den daglige driften av CAS. Dette er en åremålsstilling der en tredjedel av stillingen er avsatt lederens eget forskningsarbeid. Fungerende styreleder er professor Rolf K. Reed (Universitetet i Bergen).

Serck-Hanssen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Hun har doktorgrad fra University of California, San Diego, og hennes forskning fokuserer på filosofihistorie i perioden 1600-1800, da spesielt den tyske filosofen Immanuel Kant. Serck-Hanssen er leder av Norsk Kant-selskap, styremedlem i flere internasjonale filosofinettverk og redaktør for tidsskriftet Archiv für Geschichte der Philosophie.

Serck-Hanssen har vært en aktiv lederskikkelse ved UiO, hvor hun har vært fagleder, fungerende forskningsdekan og instituttleder. Hun er en av tre ledere for FRIPRO Toppforsk-prosjektet Conceptual Engineering.

Serck-Hanssen har vært aktivt involvert i norske etikkutvalg og leder i dag Etisk råd for forsvarssektoren. Hun har tidligere vært medlem og varamedlem i Pressens faglige utvalg. Serck-Hanssen var tidligere leder av den historisk-filosofiske klasse og visepreses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Serck-Hanssen har selv vært gruppeleder ved CAS. I 2015/2016 ledet hun og professor Frode Kjosavik (NMBU) prosjektet Disclosing the Fabric of Reality - The Possibility of Metaphysics in the Age of Science.

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS