Seminar

Kollektivt minne og nasjonale traumer: 22. juli i et internasjonalt perspektiv

Åpent
22. juli-senteret, Akersgata 42 og Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78

 

Høsten 2017 starter det første kullet med elever født etter 22. juli 2011 på skolen. Hva vil de som selv ikke husker, lære om angrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet? Står det igjen en felles nasjonal fortelling etter terroren?

Bilde
Foto: Wikipedia Commons
Foto: Wikipedia Commons

Finnes det en nasjonal fortelling om 22. juli?

Hvilken rolle spiller museer, domstoler, historikere og undervisere for minnet om terroren?

Hvordan undervise om nasjonale traumer?

 De siste tiårene har det vært en økende interesse for kollektivt minne innenfor akademia. Med ulike utgangspunkt undersøker forskere hvem og hva som former samtidens syn på det som var, og studier av traumatiske hendelser står sentralt. 22. juli-terroren kan vanskelig sammenliknes med folkemord eller verdenskrig i dimensjon, varighet eller natur. Likevel, når det gjelder utfordringer i møte med fortiden -- ikke minst tilknyttet spørsmål om minnesteder og rettsoppgjørets rolle, finner en relevante paralleller til andre nasjonale traumer. Konferansen setter den norske erfaringen inn i dette større bildet.

Seminaret er åpent for alle, men krever påmelding.

For påmelding, følg denne linken: https://nettskjema.uio.no/answer/79408.html

 

Program


Del 1: 08.50-11.00 -- 22. juli-senteret

08.45: Velkommen
09.00: Omvisning i 22. juli-senterets utstilling.
Kort introduksjon v/Anne-Lene Andersen, fagansvarlig ved 22. juli-senteret.
09.45: «En nasjonal fortelling om 22. juli-terroren?»
Innledning v/Tor Einar Fagerland etterfulgt av panelsamtale.
Tor Einar Fagerland, førsteamanuensis i historie, NTNU.
Hallvard Notaker, førsteamanuensis i historie, UiO.
Tore Witsø Rafoss, sosiolog, KIFO.
Guri Hjeltnes, direktør, HL-senteret.
Samtalen ledes av Maja Gudim Burheim, UiO.

Del 2: 12.00-15.00 -- Det Norske Videnskaps-Akademi

12.00: Lunsj
12.45: «Memory and law -- Courts' history writing after national trauma»
Key lecture by Nigel Eltringham: «Memory and the Law - how courts shape our collective memory of traumatic pasts - challenging historians' craft?» with panel discussion.
Dr. Nigel Eltringham, Anthropologist, University of Sussex.
Dr. Wulf Kansteiner, Professor of history, Aarhus Universitet.
Kim Christian Priemel, Associate professor of history, UiO.
Sofie A. E. Høgestøl, PhD candidate, Norwegian Centre for Human Rights.

The panel will be moderated by Guri Hjeltnes, Director at HL-senteret.

Del 3: 15.00-17.30 -- Det Norske Videnskaps-Akademi

15.00: Kaffe
15.30: «Retten til historie -- Hvordan undervise om nasjonale traumer?»
Presentasjon av FN-rapportene «Memorialization Processes» (2013) og «Writing and Teaching of History» (2014) etterfulgt av panelsamtale.
Hanne Hagtvedt Vik, førsteamanuensis i historie, UiO.
Claudia Lenz, førsteamanuensis, Det teologiske menighetsfakultet og seniorforsker, HL-senteret.
Ellen Cathrine Lund, lektor II, UiO.
Anne Lene Andersen, fagansvarlig, 22.juli-senteret.
 
Samtalen ledes av Erling S. Sandmo, professor i Historie, UiO.

17.30: Slutt 

 

Detaljert panelomtale:

Panel 1: En nasjonal fortelling om 22. juli-terroren?

Finnes det en "nasjonal fortelling" om 22. juli? Diskusjonen tar utgangspunkt i 22. juli-senterets utstilling, og innledes av sjefskurator og prosjektleder, Tor Einar Fagerland.

Før åpningen omtalte kommunalminister Jan Tore Sanner utstillingen slik: Det skal ikke være et museum, men et sted for "objektiv informasjon". Fagerlands innledning vil ta for seg forskergruppas bevissthet rundt valg av kilder, uttrykk og i hvilken grad det er mulig å presentere nøytrale fremstillinger av slike hendelser. Panelet vil vurdere utstillingen i lys av en eventuell nasjonal fortelling om 22. juli. Hva slags representasjon av hendelsene sitter besøkende igjen med? Hva er utelatt? Med utgangspunkt i forskning på nasjonale traumer andre steder i verden, vil diskusjonen videre gå inn på utfordringer og muligheter i offentlig fortidsbearbeiding. Hvilken rolle spiller andre aktører som mediene og populærkulturen, og hva har historikeren å bidra med?

Panel 2: Minne og juss -- Domstolers historieskrivning om nasjonale traumer

22. juli-rettssaken dominerte den norske offentligheten våren 2012. Pårørende og presse fulgte videooverføringer fra Oslo tingrett, mens nasjonale og utenlandske medier rapporterte minutt for minutt til et bredt publikum på nett og i oppdaterte TV-sendinger. Historien om 22. juli fortalt i rettssal 250 og i den påfølgende dommen, nådde langt flere enn de fleste historikere har mulighet til. Rettssakens bidrag til den nasjonale fortellingen er ikke minst illustrert ved 22. juli-senterets bruk av rettskilder og domstekst. Men hva slags historie skriver juristen og hvilke følger har den for historisk kompleksitet? En viktig del av minneforskningen dreier seg om nettopp domstolers historieskrivning, med eksempler fra Rwanda- og Jugoslavia, Nuremberg- og Tokyo-tribunalene.

Hovedinnleder Dr. Nigel Eltringham med foredraget: «Memory and the Law - how courts shape our collective memory of traumatic pasts - challenging historians' craft?». Panelet vil diskutere spørsmål rundt jussens forhold til historiske kilder og dens definisjonsmakt.

Panel 3: «Retten til historie» -- Hvordan undervise om nasjonale traumer?

Panel 3 har historieundervisning som tema, og tar utgangspunkt i to FN-rapporter fra 2013 og 2014 om Memorialization Processes og Writing and Teaching of History. Rapportene fremmer kollektive minner og historie som sentrale internasjonale menneskerettighetsspørsmål. Hva innebærer et slikt syn, og på hvilken måte skal historieundervisningen forvalte slike rettigheter? Panelet søker å engasjere en diskusjon rundt hvordan undervisere og historikere skal behandle nasjonale traumer.

Forskjeller i utfordringer etter ulike typer nasjonale traumer vil stå sentralt i diskusjonen. Hva er likt og ulikt når det gjelder å undervise om en terrorhandling begått av en enkeltperson eller en internasjonal terrororganisasjon, en borgerkrig eller et folkemord? Hva er dilemmaene og de "vanskelige" temaene som historieformidlingen må takle?