Hjem

Det nye flerkulturelle Norge

Seminar i anledning Akademiets 150-årsjubileum

- Nordmenn flest har tradisjonelt betraktet sitt samfunn som etnisk homogent, men i virkeligheten har det aldri vært det. Tvert imot går innvandring og integrering av innvandrere som en rød tråd gjennom norsk historie. Det sier professor Ole Kristian Grimnes som er hovedansvarlig for det andre av Akademiets jubileumssymposier "Det flerkulturelle samfunn" som bla arrangert 8. og 9. februar.

På innvandrerbutikkene møtes gamle og nye nordmenn. Illustrasjonsfoto. (Foto: Samfoto)
På innvandrerbutikkene møtes gamle og nye nordmenn. Illustrasjonsfoto. (Foto: Samfoto)

Historieprofessor Ole Kristian Grimnes forteller at i de samiske områdene i nord var det nordmenn som var innflytterne. I hansatiden slo tyskere seg ned i norske byer som handelsmenn og håndverkere. Under unionen med Danmark ble embetsstand og borgerskap rekruttert fra Danmark og Nord-Tyskland. Finner innvandret over Finnskogene til Sør-Norge, og de dro over grensen til Finnmark der de ble kvener. Etter midten av 1800-tallet begynte jødene å komme. Norge har i dag fem offisielt anerkjente nasjonale minoriteter med en historie som går minst hundre år tilbake.

Nyorientering

Etter de siste tiårenes innvandring er den alminnelige forestillingen om Norge som et homogent land i ferd med å sprekke opp. Landet har fortsatt en nasjonal majoritetskultur. Men samtidig er Norge blitt et flerkulturelt samfunn med etniske minoritetskulturer som får langt større oppmerksomhet i mediene enn samer og nasjonale minoriteter med historisk hevd.

Vitenskapsakademiets jubileumsseminar vil søke å kaste lys over forskjellige sider av det nye flerkulturelle samfunn som er i ferd med å vokse frem. Hensikten er i første rekke å bringe frem forskningsbasert viten. Hva vet egentlig forskerne i dag om flerkulturaliteten? Mye vet de ikke, men mye kan de også fremlegge dokumentert og rimelig sikker viten om.

Dagens situasjon

Den dagsaktuelle situasjon kan også tegnes slik. Gjennom en langvarig prosess som varte helt frem til og med annen verdenskrig, ble et sterkt og levedyktig demokrati etablert i Norge. Etter krigen ble dette demokratiet gitt ytterligere et fundament, den moderne velferdsstat med sin vidt forgrenede og kostbare omsorg. Hvis et likt og godt tilbud skal gis til alle medlemmer av samfunnet, hvor omfattende kan da innvandringen være. Og like viktig, hvordan skal velferdsstaten forme sin omsorg så den passer for det flerkulturelle samfunn. Skolen er en sentral institusjon. Riktig utdannelse baner vei ut i samfunnet og inn på arbeidsmarkedet. Hvordan fungerer i dag denne overgangen fra skole til arbeidsmarked. Kan man her faktisk finne suksesshistorier slik det antydes i en av foredragstitlene ved seminaret?

Konfliktlinjer

En annen innfallsvinkel under seminaret: Religionsfrihet er en fundamental rettighet i det liberale samfunn likesom det synes selvsagt at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Men hva dersom religionen forutsetter at kvinner og menn ikke har de samme rettigheter, hvordan stiller da kravet om religionsfrihet seg. Vi nærmer oss en jus som er under utvikling for å møte utfordringene fra det flerkulturelle samfunn. Flyktninger trenger rettslig beskyttelse. Asylretten er gammel. Men hvordan skal retten utformes i en verden av stater som er opptatt av å verne om sine grenser.

Innvandrergenerasjoner

«Norsk-amerikaner» er et velkjent begrep, for Norge har hatt større utvandring til USA enn noe annet land bortsett fra Irland. En norsk-amerikaner kan vel tilhøre både første og andre generasjon av nordmenn som har utvandret til USA, og som føler en dobbelt identitet, både norsk og amerikansk. Vil «norsk-pakistaner» eller «norsk-vietnameser» bli like vanlige begrep? Sikkert er det at innvandreres døtre og sønner som vokser opp i Norge, lett opplever sin situasjon som forskjellig fra foreldrenes. Noen av dem skriver om sine opplevelser.

Under jubileumsseminaret vil også skjønnlitteraturen gi et inntak til å forstå hva som skjer i det flerkulturelle samfunn.

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS