Dr. Susan Solomon, FNs klimapanel: Ekstreme klimaendringer hvis vi fortsetter som nå

Det er utenfor enhver statistisk tvil at de store klimaendringene er skapt av menneskelig aktivitet. Nedbørsrike områder i verden vil få enda mer regn, de tørre områdene vil bli enda tørrere. I Europa vil de nordiske landene få varmere og våtere vintre, i sør vil temperaturene fortsette å stige med ytterligere uttørring i den varme årstiden, hvis vi ikke foretar dramatiske inngrep i dagens nivå for utslipp av klimagasser

Bilde
Susan Solomon fra FNs klimapanel holdt hovedtalen på klimasymposiet på Det Norske Videnskaps-Akademi. Foto: Scanpix
Susan Solomon fra FNs klimapanel holdt hovedtalen på klimasymposiet på Det Norske Videnskaps-Akademi. Foto: Scanpix

Dr. Susan Solomon ved FNs klimapanel og leder av én av panelets arbeidsgrupper innledet på Det Norske Videnskaps-Akademis jubileumsseminar ”Climate change – what is known and how should we act?” mandag 16. april, og hun var kategorisk i sin konklusjon om at drivhusgassene er den dominerende årsak til de klimaendringene vi nå ser. Seminaret, der kronprins Haakon var til stede, behandler en rekke ulike temaer knyttet til klimaendringene. Noen av verdens og Norges fremste klimaforskere holder foredrag. Seminaret avsluttes tirsdag 17. april.

For å underbygge den vitenskaplige holdbarhet i klimapanelets konklusjoner viste hun til den enorme bredden i innhenting av statistisk materiale. I tillegg til all den kompetanse klimapanelet selv har samlet, er det innhentet over 30.000 kommentarer, vurderinger og synspunkter fra alle deler av verden. Ingen kan derfor lenger ignorere det som skjer ved å påstå at det er variable svingninger, konkluderte hun.

Hun viste til at gjennomsnittstemperaturen på jorden har steget med 0,75 grader siden 1860, men at gjennomsnittet de siste 20 årene har vært høyere enn dette. Situasjonen er særlig dramatisk rundt polene, der isen smelter svært hurtig. Permafrost-temperaturen øker, og det er stadig færre områder som er islagt hele eller deler av året. Disse konklusjonene baserer seg blant annet på studiet av utviklingen i til sammen 169 isbreer.

Det mest dramatiske scenario for temperaturstigning, og da forutsatt at utslippene forblir omtrent på dagens nivå, vil bety en økning på 3,4 grader ved århundreskiftet. Dette vil få store konsekvenser for livet på jorden, blant annet ved at store kystområder vil bli lagt under vann, mens allerede tørkerammede områder vil bli fullstendig uttørket. Hun nevnte Sahel-området i Afrika som særlig utsatt.

Konkret refererte Susan Solomon til hetebølgen i Frankrike sommeren 2003, der klimapanelet har konkludert med at det er mer sannsynlig at denne heten var en konsekvens av global oppvarming enn at den må vurderes som en lokal naturlig variasjon. Hun understreket imidlertid samtidig at ikke enhver lokal sesongvariasjon kan tolkes som en konsekvens av klimagasser. Hvis variasjonene strekker seg over større geografiske områder og de inntreffer med en viss hyppighet, er det imidlertid overveiende sannsynlig at de er en konsekvens av menneskeskapte utslipp, sa Dr. Solomon.