Kavliprisen 2010 til åtte internasjonale toppforskere

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Chr. Stenseth, kunngjorde i en direktesending som ble tv-overført  til åpningen av World Science Festival i New York 3. juni navnene på de åtte fremagende forskerne innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som får årets Kavlipriser. Kavliprisen i astrofysikk går til Jerry Nelson, Ray Wilson og Roger Angel. Donald M. Eigler og Nadrian Seeman deler Kavliprisen i nanovitenskap, mens Kavliprisen i nevrovitenskap tildeles Thomas Südhof, Richard Scheller og James Rothman. Kong Harald vil overrekke prisene under en seremoni i Oslo konserthus 7. september.

 

Bilde
Nils Chr. Stenseth kunngjør navnet på Kavlipris vinnerne. Foto: Berit Roald/Scanpix
Nils Chr. Stenseth kunngjør navnene på Kavlipris vinnerne. Foto: Berit Roald/Scanpix

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Prisvinnerne har med sine oppdagelser brakt vår forståelse innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap et betydelig skritt fremover. De prises for forskning som har revolusjonert vår kunnskap om de minste enhetene i grunnstoff, lagt grunnlaget for feltet nanoteknologi, påvist det molekylære grunnlaget for overføring av hjernesignaler og andre fysiologiske funksjoner, og muliggjort bygging av teleskoper som kan se dypere inn i universet og lengre bakover i tid enn noen gang tidligere.

Kavliprisen deles i år ut for andre gang etter den vellykkede lanseringen i 2008. Prisen ble opprettet for å gi anerkjennelse til fremragende vitenskapelig forskning og som en hedersbevisning til særlig kreative forskere, for å fremme allmennhetens forståelse av forskere og deres arbeid, og for å stimulere til internasjonalt forskningssamarbeid.

Vinnerne er plukket ut av juryer bestående av ledende internasjonale forskere på de tre områdene, oppnevnt av Det Norske Videnskaps-Akademi etter anbefalinger fra internasjonale akademier og vitenskapelige organisasjoner, blant annet vitenskapsakademiene i Kina, Frankrike, USA og Storbritannia samt Tysklands Max Planck-selskap.

Hver av prisvinnerne blir tildelt diplom, gullmedalje og en andel av prisen på 1 000 000 dollar innenfor hvert av de tre forskningsfeltene. Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavli Foundation i USA og Kunnskapsdepartementet.

Bilde
Paneldebatt på Akademiet etter kunngjøringen. Fra venstre: Debattleder Jim Al-Khalili, Oddbjørn Engvold (Komiteleder i astrofysikk), Arne Skjeltorp (Komiteleder i nanovitenskap) og Jon Storm-Mathisen (Komiteleder i nevrovitenskap). Foto: Berit Roald/Scanpix
   Paneldebatt på Akademiet etter kunngjøringen. Fra venstre: Debattleder Jim Al-Khalili, Oddbjørn Engvold (Komiteleder i astrofysikk), Arne Skjeltorp (Komiteleder i nanovitenskap) og Jon Storm-Mathisen (Komiteleder i nevrovitenskap). Foto: Berit Roald/Scanpix

 

Kavliprisen i astrofysikk

Prisen i astrofysikk går til Jerry Nelson ved University of California, Santa Cruz, Ray Wilson, tidligere ved Imperial College London og European Southern Observatory, og Roger Angel ved University of Arizona, Tucson, for deres respektive arbeider med bygging av teleskoper som har gjort det mulig for oss å få glimt av objekter og hendelser som er mer fjerntliggende i rom og tid enn vi noen gang har sett tidligere.

Angel har laget speil av billig glass og formet dem i et bikakemønster for å få dem så lette og stive som mulig og dermed kunne bygge langt større teleskoper. Wilson har arbeidet med samme problem fra en annen vinkel. Han har utviklet datastyrte mekanismer for å kunne foreta små, konstante endringer i teleskopspeilenes form slik at forvrengninger under bruk forårsaket av tyngdekraft, vind og temperatur, kan korrigeres. Parallelt med dette har Nelson på sin side gått bort fra ideen om å bruke ett stort speil og funnet fram til et system med flere små sekskantede speilfliser som nøye formes og styres elektronisk slik at de til enhver tid har en optimalt reflekterende overflate. 

Kavliprisen i nanovitenskap

Prisen i nanovitenskap er tildelt to amerikanske forskerne i fellesskap, Donald M. Eigler ved IBMs Almaden Reserach Centre i San Jose, California, og Nadrian Seeman ved New York University.

Eigler sikret seg en plass i vitenskapens historie i 1989 da han ble den første som noen gang har tatt opp ett enkelt atom og flyttet det helt presist over til et annet sted. Han har deretter hatt en rekke forskningsmessige gjennombrudd som har bidratt til å utvide vår forståelse av noen av de aller minste enhetene i grunnstoff. Et tiår før Eiglers historiske prestasjon oppfant Seeman strukturell DNA-nanoteknologi da han ble klar over at byggesteinene i den genetiske blåkopien av levende organismer kan utnyttes til å skape råmaterialer til nye kretser, sensorer og medisink utstyr i nanoskala.

Kavliprisen i nevrovitenskap

Tre forskere i USA, Thomas Südhof ved Stanford University School of Medicine, Richard Scheller i bioteknologiselskapet Genentech, og James Rothman ved Yale University, deler prisen i nevrovitenskap for sitt arbeid med å påvise det nøyaktige molekylære grunnlaget for overføring av signaler mellom nervecellene i hjernen.

Forskere hadde allerede identifisert eksistensen av små blærelignende strukturer kalt vesikler, som frigjør nevrotransmittere slik at signaler kan passere mellom nevroner i synapsene. Fra slutten av 1980-tallet arbeidet Südhof og Scheller med å klone og ordne sekvensielt genene som koder proteinene som styrer vesiklenes funksjon og deres frigjøring av nevrotransmittere. Südhof oppdaget at det kalsiumbindende proteinet synaptotegmin var bryteren for frigjøring av nevrotransmittere. Scheller fremla senere det første beviset for denne oppdagelsen. Rothman tok dette videre da han klargjorde hvordan vesiklene ledes mot de punktene der det er behov for dem, og når de skal frigi sitt innhold, ikke bare de som er involvert i frigjøring av nevrotransmittere i hjernen, men i en lang rekke viktige fysiologiske funksjoner i kroppen, blant annet hormonfrigjøring, insulinsekresjon og celledeling.

- Kavliprisen bidrar til å øke statusen i samfunnet for forskning generelt, og spesielt for forskning innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Prisvinnerne er dessuten gode rollemodeller for yngre mennesker og en motivasjonsfaktor for å velge en vitenskapelig karriere, fremholder Nils Chr. Stenseth.