Bilde
Ti års forskningssamarbeid feiret med Kavli-forelesninger og symposium i Tokyo
Tokyo Universitetet var 27. mai vertskap for en dag med Kavli- forelesninger og symposium i forbindelse med feiringen av jubileet for den bilaterale forsknings- og teknologiavtalen med Japan fra 2003. På programmet denne dagen stod forelesninger med Kavliprisvinner i nanovitenskap fra 2008, Sumio Iijima, Menno P. Witter fra Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU og Hitoshi Murayama fra Kavli Institute for the Physics and Mathamatics of the Universe ved Tokyo Universitetet.
Tiårsjubileet feires ved å avholde den første Japan-Norway Science Week, et tre dagers arrangement med Kavliforelesninger og symposium, workshops innen nanoteknologi og internasjonalisering av forskning og utdanning.
Ny avtale signert
Japan-Norway Science Week 2013 ble åpnet med en underskriftsseremoni, der representanter for fire norske universiteter og Tokyo Universitetet skrev under på en videre samarbeidsavtale. Den ti år gamle overbyggende stat-til-stat avtalen har bidratt til gjensidig utveksling og styrket samarbeid innenfor sektorer som energi og miljøteknologi, avanserte materialer og nanoteknologi, sjømattrygghet og polar- og romforskning.
Bilde
Kavliforelesninger
Kavliprisvinneren i nanovitenskap i 2008, Sumio Iijima holdt åpningsforedraget Nano carbon materials and electron microscopy. Her fikk de tilhørende et innblikk i hvordan karbon-nanorør ble oppdaget og hans arbeid med elektron mikroskopi på forskjellige materialer.
Bilde
Professor Menno P. Witter fra Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU ga de tilhørende et innblikk i instituttets forskning på hukommelse - hvor i hjernen denne er lokalisert, og hvordan hjernen klarer å skape hukommelse.
Prof. Hitoshi Murayama ved Kavli Institute for the Physics and Mathamatics of the Universe ved Tokyo Universitetet holdt foredraget Forefront of Cosmic inflation. Murayama tok utgangspunkt i hvordan universet oppstod, og teorien om inflasjon. Inflasjonsteorien går ut på at universet i den spede begynnelse var mye mindre enn et atom og at delene i universet på dette stadiet derfor hadde en sterk forbindelse til hverandre. Dette forklarer hvorfor universet ser så likt ut i alle retninger, og spesielt hvorfor temperaturen til strålingen fra Big Bang, den kosmiske bakgrunnstrålingen, er den samme overalt. Teorien går også ut på at universet ble formet av en ekstremt hurtig
ekspansjon, strekt ut flatt, og ble mye større enn den delen av universet vi kan se i dag.
Bilde
All tre Kavliforeleserne viste til fulle hvordan vitenskap kan kommuniseres til et bredere publikum for å skape bedre forståelse for betydningen av tilsynelatende kompliserte forskningsfelt.
Velkomstord ble holdt av blant andre Akademiets visepreses Nils Chr. Stenseth og statssekretær i kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas.
Kavli Symposium
Senere på dagen ble det holdt et Kavli Symposium over temaet vitenskapelige løsninger på globale utfordringer. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnild Setsaas holdt åpningsinnlegget. Hovedinnleggene ble holdt av Hiroyuki Yoshikawa, tidligere president på Tokyo Universitetet med tittelen Sustainability in Science, Kiyoshi Kurokawa ved National Graduate Institute for Policy Studies på Global health og rektor Ole Petter Ottersen ved UiO på Global minded education.
Innleggene ble etterfulgt av en paneldebatt der rektor ved NTNU Torbjørn Digernes var ordstyrer og der disse spørsmålene ble behørig debattert.
Bilde
