Hjem

Ni vitenskapelige pionerer får Kavliprisen for 2016

Ni pionerforskere fra Tyskland, Sveits, Storbritannia og USA er årets vinnere av Kavliprisen. Prisen gir anerkjennelse til forskere for banebrytende fremskritt innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Ole M. Sejersted, kunngjorde navnene på vinnerne i dag, 2. juni.

Årets prisvinnere er valgt ut for direkte påvisning av gravitasjonsbølger, oppfinnelsen og realiseringen av atomkraftmikroskopet og oppdagelsen av mekanismer som lar erfaring og nervevirksomhet restrukturere hjernefunksjonen.

Lederne av Kavlipriskomiteene begrunnet tildelingen. Fra venstre: Ole Petter Ottersen, Arne Brataas og Mats Carlsson. Til høyre: programleder Adam Ruterford. Foto: Thomas BrunLederne av Kavlipriskomiteene begrunnet tildelingen. Fra venstre: Ole Petter Ottersen, Arne Brataas og Mats Carlsson. Til høyre: programleder Adam Rutherford. Foto: Thomas Brun

Se kunngjøringen:

 

Kavliprisen i astrofysikk går til Ronald W. P. Drever, Kip S. Thorne og Rainer Weiss. Gerd Binnig, Christoph Gerber og Calvin Quate deler Kavliprisen i nanovitenskap. Kavliprisen i nevrovitenskap går til Eve Marder, Michael Merzenich og Carla Shatz.

Kavliprisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og består av et prisbeløp på 1 million amerikanske dollar på hvert felt. Prisvinnerne får i tillegg en gullmedalje og et diplom. Dagens annonsering ble foretatt av preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Ole M. Sejersted og overført direkte til New York som en del av åpningsseremonien på vitenskapsfestivalen World Science Festival.

Kavliprisvinnerne i astrofysikk. Fra venstre: Ronald W. P. Drever, Kip S. Thorne og Rainer Weiss.

Kavliprisen i astrofysikk deles mellom Ronald W. P. Drever og Kip S. Thorne, begge fra California Institute of Technology, USA, og Rainer Weiss, Massachusetts Institute of Technology, USA. De får prisen "for direkte påvisning av gravitasjonsbølger".

Signalet som ble fanget opp av Laser Interferometer Gravitational-wave Observatory (LIGO) i USA den 14. september 2015 varte bare i et femdels sekund, men avsluttet en jakt over flere tiår på en direkte påvisning av krusninger i romtiden, kjent som gravitasjonsbølger. Det åpnet også opp en helt ny måte å drive med astronomi på, som bruker gravitasjonsbølger fremfor elektromagnetisk stråling for å studere noen av de mest ekstreme og voldsomste fenomenene i universet.

Denne påvisningen har med ett eneste slag og for første gang både bekreftet Einsteins teori om generell relativitet for svært sterke felt, etablert gravitasjonsbølgenes art, demonstrert eksistensen av svarte hull med 30 ganger så stor masse som vår egen sol og åpnet et nytt vindu mot universet.
Påvisningen av gravitasjonsbølger er en bedrift som hundrevis av forskere, ingeniører og teknikere verden rundt deler æren for. Drever, Thorne og Weiss utmerker seg med sin oppfinnsomhet, sitt engasjement, sitt intellektuelle lederskap og sin standhaftighet, som var drivkreftene bak denne særdeles betydelige oppdagelsen.

Kavliprisvinnerne i nanovitenskap. Fra venstre: Gerd Binnig, Christoph Gerber og Calvin Quate

Kavliprisen i nanovitenskap deles mellom Gerd Binnig, som tidligere var medlem av IBMs forskningslaboratorium i Zurich, Sveits, Christoph Gerber ved Universitetet i Basel, Sveits, og Calvin Quate ved Stanford-universitetet i USA. De får prisen "for oppfinnelsen og realiseringen av atomkraftmikroskopet, et gjennombrudd innen måleteknologi og nanomanipulering som fremdeles påvirker utviklingen av nanovitenskap og nanoteknologi".

Realiseringen av atomkraftmikroskopet ble rapportert av Binnig, Gerber og Quate i 1986, da de viste at instrumentet kunne brukes til å fremskaffe linjeprofiler av en overflate av et faststoff med en oppløsning på nær atomnivå.

I løpet av de siste 30 årene har instrumentet utviklet seg dramatisk og har gitt grunnleggende innsikt innen kjemi og fysikk for en lang rekke overflater. Det er fremdeles i utstrakt bruk i dag som et allsidig redskap for avbilding og manipulering innen en rekke forskjellige vitenskapelige disipliner.

Kavliprisvinnerne i nevrovitenskap. Fra venstre: Michael Merzenich, Carla Shatz og Eve Marder

Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom Eve Marder ved Brandeis-universitetet i USA, Michael Merzenich ved University of California, San Francisco, USA, og Carla Shatz ved Stanford-universitetet i USA. De får prisen "for oppdagelsen av mekanismer som lar erfaring og nerveaktivitet omstrukturere hjernefunksjonen".

Inntil 1970-årene hadde nevroforskerne i stor grad trodd at når vi har nådd voksen alder, er arkitekturen i hjernen fastlagt og relativt ufleksibel. Man mente at nervenes evne til å vokse og danne rikelig med nye forbindelser i hovedsak skjedde i barndommen. Dette synet støttet oppfatningen om at det er enklere for barn å lære seg nye ferdigheter, som å snakke et nytt språk eller spille et musikkinstrument, enn det er for voksne.

Men i løpet av de siste 40 årene har de tre vinnerne av Kavliprisen i nevrovitenskap utfordret disse antakelsene og fremskaffet et overbevisende bilde av en langt mer fleksibel voksen hjerne enn det man tidligere trodde var mulig - en som er "plastisk", eller som er i stand til å omstrukturere seg. Gjennom arbeid i forskjellige modellsystemer har hver av disse forskerne fokusert på hvordan erfaringene kan endre både nervekretsenes arkitektur og deres funksjon gjennom hele livet, gitt de riktige stimuli og den riktige konteksten. De har sørget for en fysisk og biokjemisk forståelse av oppfatningen "bruk den eller mist den".

Dette nye bildet av en mer tilpasningsdyktig hjerne gir håp om å utvikle nye metoder for å behandle nevrologiske sykdommer som tidligere ble ansett å ikke kunne behandles.

Om Kavliprisen

Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, stiftelsen Kavli Foundation (USA) og Kunnskapsdepartementet. Kavliprisen bærer navnet til sin stifter Fred Kavli (1927 - 2013), som grunnla Kavli Foundation. Stiftelsen er engasjert i å bringe vitenskapen fremover til menneskehetens beste, fremme allmennhetens forståelse av vitenskapelig forskning og støtte forskere og deres arbeid.

Vinnerne av Kavliprisen velges annethvert år av tre priskomiteer som består av fremtredende internasjonale forskere anbefalt av Det kinesiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademi, Max Planck-selskapet, Det amerikanske vitenskapsakademi og britiske The Royal Society.

Etter at de har foretatt sine valg av prisvinnere, bekreftes anbefalingene fra disse priskomiteene av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Kavliprisen for 2016 vil bli tildelt i Oslo 6. september. Hans Kgl. Høyhet Kronprins Haakon vil overrekke prisene til vinnerne. Verter for årets seremoni er Alan Alda og Lena Kristin Ellingsen. Statsminister Erna Solberg vil være vert for en bankett i Oslo rådhus til ære for prisvinnerne.

Seremonien er en del av Kavlipris-uken - en uke med spesielle
arrangementer som feirer usedvanlige vitenskapelige bragder.

 

Det Norske Videnskaps-Akademi
Drammensveien 78
N-0271 Oslo
Telefon: +47 22 84 15 00
E-post: post@dnva.no
 
Nettredaktør: Anne-Marie Astad
Design og teknisk løsning: Ravn Webveveriet AS
 
The Norwegian Academy of Science and Letters
Drammensveien 78
N-0271 Oslo, Norway
Telephone: + 47 22 84 15 00
E-mail: post@dnva.no
Web editor: Anne-Marie Astad
Design and technical solutions: Ravn Webveveriet AS