Klingende tall: Matematikkens plass i musikalsk lyd, struktur og form

Matematikk og musikk er tema for Akademimøtet 18. april. Alexander Refsum Jensenius (bildet), instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, skal snakke om matematikkens plass i musikalsk lyd, struktur og form. Møtet starter kl. 18.00 og er åpnet for alle interesserte. Før foredraget holdes det minnetaler over Enok Palm og Preben Munthe.   

Det er professor John Grue som holder minnetalen over Enok Palm. Minnetalen over Preben Munthe holdes av professor Finn Førsund.


Kort om foredraget

Bilde
Alexander Refsum Jensenius. Foto: Paula Nunez
Alexander Refsum Jensenius. Foto: Paula Nunez

Denne forelesningen ser på matematikkens plass på tre musikalske nivåer: Det tonale, det klanglige og det interaktive. Det tonale nivået er grunnlaget for den tradisjonelle musikkteorien, som bygger på tonenes relasjoner i harmonier, melodier og rytmiske strukturer. Det klanglige nivået tar utgangspunkt i spektralanalyse og -syntese av komplekse lydbilder, og har i stor grad preget den eksperimentalmusikalske utviklingen i det 20. århundret. Det interaktive nivået ser vi allerede er med på å endre vår forståelse av musikk i det 21. århundre. Her tenker vi på musikk som en samspillprosess hvor man ikke lenger bare lytter passivt, men hvor musikken tilpasser seg brukeren og situasjonen.

Forelesningen vil vise hvordan matematikken spiller inn på alle de tre nevnte områdene, akkompagnert av en rekke musikalske eksempler.

Bilde
Bevegelse lager musikk ved hjelp av matematikk. Et videobilde (matrise) gjøres om til en bevegelseskurve ved å beregne gjennomsnittet av matriseradene. Disse gjøres deretter om til lyd ved å beregne den inverse Fourier-transformasjonen på bevegelseskurven. Resultatet er en klingende representasjon av danserens bevegelser.
Bevegelse lager musikk ved hjelp av matematikk. Et videobilde (matrise) gjøres om til en bevegelseskurve ved å beregne gjennomsnittet av matriseradene. Disse gjøres deretter om til lyd ved å beregne den inverse Fourier-transformasjonen på bevegelseskurven. Resultatet er en klingende representasjon av danserens bevegelser.