Akademimøte i Bergen

Arktis smelter og hva så? Hvorfor blir noen kreftsvulster så aggresive?

Åpent
Hotell Terminus, Zander Kaaes gate 6, Bergen

Det blir to foredrag på Akademimøtet i Bergen 31. oktober. Professor Lise Øvreås viser hvorfor klimaendringene i Arktis og Antarktis får store globale konsekvenser - et forhold som det nå blir stadig større oppmerksomhet rundt. Professor Lars A. Akslen har studert kreftsvulster og vil fortelle hvordan de benytter ulike strategier for å bli aggressive. Denne kunnskapen kan berede grunnen for en mer målrettet og skreddersydd behandling.

Møtet holdes på Hotel Grand Terminus, Zander Kaaes gt. 6. Det starter kl 18.00 og er åpent for alle interesserte. 

Program: 

  • Minnetale over Atle Kittang v/ Per Buvik

Arktis smelter og hva så? Klimaendringenes effekt på de små hovedaktørene i de store biogeokjemiske syklusene
Foredragsholder: Lise Øvreås

Kreftsvulstene - hvorfor blir noen så aggressive?
Foredragsholder: Lars Akslen

Sammendrag

Professor Lise Øvreås: Arktis smelter og hva så? Klimaendringenes effekt på de små hovedaktørene i de store biogeokjemiske syklusene

Professor Lise Øvreås. Foto: Irene Heggstad/UiB

Professor Lise Øvreås. Foto: Irene Heggstad/UiB

Klimaendringene i Arktis og Antarktis har store globale konsekvenser, og får nå stadig større oppmerksomhet. Til tross for de ekstreme sesongvariasjoner og lave temperaturer er dette områder med svært høy biologisk aktivitet og hvor næringsstoffer omsettes i høy hastighet og forurensing effektivt brytes ned. 

Økosystemet i Arktis er styrt av encellede mikroorganismer, og temperaturendringer vil også påvirke de prosessene mikroorganismene utfører. I permafrost ligger det fastfrosset enorme mengder metangass (CH4), som er 20 ganger mer potent enn CO2 som drivhusgass. Det ligger dermed en tikkende bombe begravet i den arktiske tundra, og hvis permafrosten smelter vil det frigjøres store deler metangass til den arktiske tundra og til atmosfæren, som videre vil fungere som næring for mikroorganismene og de prosessene disse utfører.


Professor Lars A. Akslen: Kreftsvulstene - hvorfor blir noen så aggressive?

 

Professor Lars A. Akslen. Foto: Kim E. Andreassen/UiB

Professor Lars A. Akslen. Foto: Kim E. Andreassen/UiB

Kreftsvulster benytter seg av flere ulike strategier for å bli aggressive. Celledelingen er oppregulert og bremsemekanismene defekte. I tillegg har kreftcellene mulighet til å dele seg i det uendelige, og evnen til celledød er redusert. Et annet viktig kjennetegn er hvordan kreftcellene forholder seg til vevet rundt - det såkalte mikromiljøet.

Ofte gjenopplives cellenes evne til å bevege seg fritt i ulike vev, noe som foreligger i fosterlivet og som kan finnes i kreftsvulster - som en negativ egenskap. Vekst av blodkar (angiogenese) gjør at svulster vokser raskere og kan spre seg mer effektivt. 

Spredningssvulster (metastaser) kan ligge i dvale i lengre perioder før de " vekkes til live" og begynner å vokse. Økt kunnskap om de ulike trinnene i utvikling og spredning av kreft gjør det mulig å blokkere viktige prosesser hos svulstene. Biomarkører kan karakterisere ulike svulster og berede grunnen for målrettet og skreddersydd behandling.