Mer ekstremt vær i Europa

Forskningsdirektør Øystein Hov ved Meteorologisk institutt har ledet en europeisk ekspertgruppe som har sett på hvordan man kan møte mer ekstremt vær. Han la fram hovedkonklusjonene i rapporten "Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation" på et møte arrangert av Akademiets klimautvalg 24. oktober. En av konklusjonene er at Europa må forvente flere og mer intense varmebølger i sør og mer regn i nord. Hov understreket viktigheten av at tilpasningstiltak må gå parallelt med klimatiltak.

Bilde
Øystein Hov (t.v.) la fram hovedkonklusjonene i rapporten "Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation" på Vitenskapsakademiet. Arild Underdal er leder for Akademiets klimautvalg som arrangerte møtet. Foto: Anne-Marie Astad
Øystein Hov (t.v.) la fram hovedkonklusjonene i rapporten "Extreme Weather Events in Europe: preparing for climate change adaptation" på Vitenskapsakademiet. Arild Underdal er leder for Akademiets klimautvalg som arrangerte møtet. Foto: Anne-Marie Astad

- Det vil antagelig bli mindre nedbør sør i Europa og flere episoder med store nedbørsmengder her i nord, forteller Øystein Hov som har ledet den internasjonale forskningsgruppen.

Vær som gjør skadeverk, det være seg kraftig nedbør, mye vind eller sterk varme, fører til store omkostninger for samfunnet. Mens antall skader som skyldes jordskjelv eller vulkanutbrudd har holdt seg på omtrent samme nivå de siste 30 årene, viser statistikk fra internasjonal reassuranse at det i samme periode har vært en kraftig økning i værrelaterte skader.

I løpet av de siste tiårene har vinternedbøren avtatt over sør-Europa og Midtøsten, og økt lenger nord. Varmebølgene i det østre Middelhav har økt i omfang og lengde, og somrene der er blitt tørrere. I løpet av de neste tiårene ser det ut til å kunne bli hyppigere og mer intense varmebølger. I sør-Europa ser det ut til at nedbørsmengdene kan gå ned samtidig som middeltemperaturene kan komme til å øke. I nord-Europa derimot ser det ut til å bli oftere forekomst av perioder med store nedbørsmengder.  

Bilde
EKSTREMVÆR: Vi mennesker blir små i møtet med naturkreftene som her en stormfull høstdag ved Atlanterhavsveien.  Foto: Berit Roald/NTB Scanpix
EKSTREMVÆR: Vi mennesker blir små i møtet med naturkreftene som her en stormfull høstdag ved Atlanterhavsveien. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Mer ekstremt vær har store omkostninger både menneskelig og materielt. Ekstrem varme fører til tørke som igjen får konsekvenser for landbruket og dermed for vann- og matforsyning.

Ekstremt store nedbørsmengder, ofte i kominasjon med sterk vind, gir store skader både på infrastruktur og bygninger. Ved siden av de store materielle skadene, har det også gått menneskeliv tapt. Rapporten antyder at det vil gå kortere tid mellom storflommene.

Til tross for at forskerne ikke levner mye tvil om at vi i Europa går mot en tid med mer ekstremt vær, er tilpasningstiltakene ikke kommet svært langt. Dels skyldes det en viss usikkerhet, dels manglende lovverk og konkrete handlingsplaner.  

Les hele rapporten som vedlegg: Extreme Weather Events in Europe:preparing for climate change adaptation

Program

17.00 Øystein Hov, Norwegian Meteorological Institute, chairman of the EASAC WG: Historical and future trends in extreme weather in Europe - a summary of the report

17.20 Erich Fischer, ETH, Zurich, member of EASAC WG: The report on extreme weather from EASAC seen together with the recent assessment published by IPCC

17.40 Trond Iversen, Norwegian Meteorological Institute and ECMWF, member of EASAC WG: What can we expect in terms of precipitation changes and decadal variations forward in time?

18.00 Questions and discussion moderated by the Climate Research Group in the Academy

19.00 Close

Norskledet komité under EASAC

Det Norske Videnskaps-Akademi ble av EASAC (European Academies Science Advisory Council) bedt om å lede en arbeidsgruppe som skulle utrede konsekvenser av ekstremvær. Gruppen ble etablert på Akademiet 11. januar 2011 der professor John Murlis fra EASAC deltok. Øystein Hov, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og forskningsdirektør ved Meteorologisk institutt, ble valgt til leder. De andre norske medlemmene i arbeidsgruppen har vært Trond Iversen (Oslo/London) og Nils Gunnar Kvamstø (Bergen).

ESAC består av (natur)vitenskapelige akademier fra alle EU-land samt Sveits og Norge. Organisasjonens formål er "building science into EU policy" ved å gi råd til europeiske policy-makers. EASAC driver en utstrakt vitenskapelig rapporteringsvirksomhet innenfor de tre hovedområdene energi, biovitenskap og miljø. Innenfor rammen av det siste av dem er tilpasning til klimaendringer et viktig delområde.