To foredrag på Akademimøtet 3. april

Fra Darwin til Australia

Kjetill S. Jakobsen skal snakke om biologiens århundre med utgangspunkt i Darwin, mens Thomas Hylland Eriksen skal fortelle om "Livet i en australsk industriby" fra sitt feltarbeid der. Før foredragene holdes det minnetaler over Ola Syrstad og Dan Laksov. Møtet starter kl. 18.00 og er åpent for alle interesserte.

Sammendrag

Kjetill S. Jakobsen:
"Biologiens århundre - Darwin møter genomics"

Bilde
Kjetill S. Jakobsen. Foto: UiO
Kjetill S. Jakobsen. Foto: UiO

Charles Darwin hadde ikke noe begrep om gener da han utviklet den viktigste teorien innenfor biologi og livsvitenskap - evolusjonsteorien. Tidens tann har vist at Darwins grunnleggende prinsipper står fast, til tross for Watsons og Cricks banebrytende avsløring av DNA-strukturen som har forårsaket den eksplosjonen av gen-orientert forskning vi opplever i dag.

Imidlertid har vi nå en forståelse og metodiske verktøy som gjør at det er mulig å studere evolusjon i praksis gjennom den forandring som skjer i genene - over tid og som følge av seleksjon. Vi kan rett og slett rekapitulere evolusjonshistorien gjennom "signaturer" nedfelt i genene -og dette har praktiske implikasjoner innen blant annet medisin, landbruk og forvaltning av bio-ressurser.

Forholdet mellom arv og miljø har fått en ny dimensjon gjennom epigenetikk. Epigenetikken er i dag sentral i forståelse av kreftbiologi, genregulering og hvordan miljøfaktorer påvirker biologiske prosesser over generasjoner.

Her har de darwinistiske prinsipper blitt satt på den største prøve siden Darwin formulerte teorien. I foredraget vil jeg ta opp utviklingen innen genomforskningen og de utfordringer og muligheter dette gir i forhold til å forstå evolusjonsbiologi - i det flere med meg betegner som biologiens århundre.


Thomas Hylland Eriksen:
"Livet i en australsk industriby"

Bilde

Kullkraftverk i solnedgang. Gladstone i Queensland, Australia Foto: Thomas Hylland Eriksen

Australia er søkkrikt på ressurser og en betydelig kulleksportør, og den nåværende regjeringen har ettertrykkelig satt industri og lønnsomhet fremfor natur og miljøvern. Byen Gladstone på Queenslands østkyst er et industrielt knutepunkt og en av verdens største kullhavner, som i disse dager blir utvidet, samtidig som det bygges tre store gassraffinerier der.

Som del av forskningsprosjektet "Overheating" har jeg nylig gjort feltarbeid der, for å undersøke hvordan innbyggerne reagerer på de raske endringene, og i hvilken grad de opplever en konflikt mellom miljøhensyn og industri. Det finnes ikke noe enkelt svar, men hovedsakelig er miljøengasjementet privat og stillferdig i en by der nesten samtlige innbyggere direkte eller indirekte lever av fossilt brennstoff.

I Gladstone er selv solnedgangen sponset av kullet; solen går ned ikke bak en skogkledt ås, men bak de tre slanke, høye pipene til kullkraftverket. Et spørsmål som må reises, er på hvilke måter visjoner om et klimanøytralt samfunn kan ta inn over seg virkeligheten slik den oppleves av de mange tusen som lever i en by som Gladstone og er takknemlige for sine trygge arbeidsplasser og generøse pensjonsordninger.