Gruppe for rettsvitenskap

IKTs betydning for ulike rettsakter

Åpent
Drammensveien 78

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er blitt en integrert del av nær sagt alle samfunns-områder, og har derfor  innvirkning på institusjonene og aktørene i rettssystemet. På seminaret belyser vi forholdet mellom rett og teknologi med betydning for lovgiver, offentlige myndigheter, avtaleparter og innbyggere.

Hvordan er forholdet mellom jurister og teknologer? Hvilken rolle kan og bør jurister ha i et rettssystem der rettsreglene er nedfelt i algoritmer og programkode? Noen av svarene ligger trolig i utvikling av kunnskaper og metoder for jurister innen det digitale feltet, mens andre svar kan ligge i rettsteknologi, dvs. teknologi som er spesielt utviklet for å understøtte juridisk arbeid.

Bilde
Detalj takstukatur

Program:

13.00-13.10      Velkomst og introduksjon, Giuditta Cordero-Moss, UiO

13.10-13.50      Automatisert rettsanvendelse og systemrettssikkerhet  
                              Dag Wiese Schartum, UiO og Erik Boe, UiO. Diskusjon
13.50-14.30      Automatiseringsvennlig lovgivningi hvilken grad vil vi ha det?
                              
Dag Wiese Schartum, UiO. Erik Boe, UiO. Diskusjon    

14.30-14.45      Pause

14.45-15.20      IKT og regulering av avtalemekanismer
                              Lee A. Bygrave, UiO. Diskusjon

15.20-16.00      Roboter og kunstig intelligens, Tobias Mahler, UiO.
                              Diskusjon

16.00-16.15     Pause

16.15 – 17.30  IKT og rettskildebruk ved domstolene
                             Ragna Aarli, UiB og Arne Krokan, NTNU.
                             Rettskildelære, publikasjonspraksis og IKT. Svein Eng, UiO.
                             Diskusjon 

17.30 – 17.45  Pause

17.45-18.30    Rettsteknologi og den digitale jurist
                            Malcolm Langford, UiO.
                            Diskusjon    
18.30-18.45    Avslutning og tema for fremtidige seminarer. Guditta Cordero-Moss, UiO

19.00                Middag     (begrenset antall plasser)         

 

Om foredragsholderne:

Erik Boe er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, hvor han har hatt en rekke verv. Hans forskningsfelt er først og fremst alminnelig forvaltningsrett og rettskildelære, men også statsforfatningsrett og personvern, samt fellestrekk og forbindelse mellom ulike offentligrettslige fag. Han har engasjert seg i forbindelsene mellom forvaltningsrett, rettskildelære og IKT.  

Lee A. Bygrave er professor dr. juris ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, hvor han også er tilknyttet Senter for rettsinformatikk. Han underviser i og forsker på personvernrett, immaterialrett, internettstyring, bioteknologirett og kontraktsrett. Han har sin opprinnelige juridiske utdannelse fra Australia. Han har utstrakt erfaring innenfor forskningsledelse og publiserer og foreleser i Norge og internasjonalt. 

Giuditta Cordero-Moss er professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo, hvor hun bl.a. underviser internasjonal privatrett, obligasjonsrett og international commercial law. Hun har sin opprinnelige juridiske utdannelse fra Italia og doktorgrad fra Vitenskapsakademiet i Moskva og Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har utstrakt praktisk erfaring innenfor internasjonale kommersielle kontrakter og internasjonal voldgift, og publiserer og foreleser i Norge og internasjonalt. 

Svein Eng er professor i jus og rettsfilosofi, dr. juris, Institutt for Offentlig rett, Universitet i Oslo. Han har publisert arbeider i filosofi, rettsfilosofi, avtalerett, forvaltningsrett, og norsk og komparativ rettskildelære. 

Arne Krokan er professor i teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved NTNU, og er sterkt involvert i IKT-satsingen ved institusjonen. Han er også professor i digital markedsføring / digital økonomi og forretningsutvikling ved Høyskolen Kristiania. Han er en ettertraktet foredragsholder innenfor digitalisering. 

Malcolm Langford er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo og nestleder ved Senter for lov og sosial transformasjon ved Chr. Michelsen Institutt og Universitetet i Bergen. Han leder Den digitale jurist-prosjektet og Senter for erfaringsbasert juridiskutdanning (CELL) og hans publikasjoner spenner over menneskerettigheter, internasjonal investering, komparativ konstitusjonalisme, teknologi og politikk innen det juridiske yrke. Han er fagansvarlig i Legal Technology: Artificial Intelligence and Law og Empiriske rettsstudier og foreleser i Norge og internasjonalt.  

Tobias Mahler, tysk jurist, PhD ved UiO. Han er professor i rettsinformatikk ved UiO og programleder for LLM programmet ICT law og underviser bl.a. Robot Regulation, Cybersecurity Regulation og Internet Governance. Han har bl.a. arbeidet med metodiske spørsmål om juridisk risikostyring og har nylig publisert en monografi om transnasjonal privatrett på Internett. For tiden fokuserer han på regulatoriske spørsmål rundt bruken av roboter og kunstig intelligens. 

Dag Wiese Schartum er professor i forvaltningsinformatikk og leder Senter for rettsinformatikk ved Det juridiske fakultetet i Oslo. Mye av Schartums forskning har vært innen digitalisering av offentlig forvaltning, automatisering av rettslige beslutninger og spørsmål om personopplysningsrett. Han har bl.a. gitt ut en rekke bøker og artikler og deltatt i flere lovutvalg, se 
 

Ragna Aarli er professor ph.d. i rettsvitenskap og leder for forskergruppen for rettsstat ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har publisert en rekke tekster i skjæringspunktet mellom statsrett, straffeprosess og menneskerettigheter, hvorav flere dreier seg om rettsstatlige utfordringer knyttet til digital kommunikasjon. Hun har også publisert boken DNA-bevis (2011) og har sammen med Synnes Sæther Mæhle utgitt boken Fra lov til rett (2017) som gir en grunnleggende innføring i juridisk metode. Aarli er medlem av Domstolkommisjonen, leder for Granskingsutvalget, et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning og medlem av DNVAs Science Advice-utvalg.