Inspirerte ungdommen på Kavlisymposiet

Kavlisymposiet: Passion for Science - en markering for vitenskap. Ungdommer fra Bergensregionen fikk stille spørsmål til noen av vår tids største forskere innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Hva tror du de lurte på?

Tekst av: Torill Sommerfelt Ervik/uib.no

Les orginalteksten her

 

- Kan vi gjenskape dinosaurene?

- Tror du at det finnes liv på andre planeter?

- Kan man gi mennesker hørselen tilbake ved å få hårcellene i øret til å vokse ut igjen?

Bilde
Elever stiller spørsmål til tidligere prisvinnere

Da videregåendeelever fra bergensregionen fikk sjansen til å stille tre tidligere Kavliprisvinnere spørsmål gikk de løs på både det minste, det største og det mest kompliserte, som passende nok også var tittelen på museumsutstillingen som ble åpnet under Kavlisymposiet: Passion for Science 2. september.

Biokjemiker Virginijus Šikšnys, astrokjemiker Ewine van Dishoeck og nevrobiolog A. James Hudspeth stilte villig opp fra scenen, og svarte henholdsvis at forskere jobber med å lage nye mammuter, men vil vi egentlig ha dinosaurer igjen? Svaret om liv på andre planeter har vi kanskje om 30-40 år og ja, vi vet at hårceller kan regenereres, så det er planen.

Gode lærere

Kavlisymposiet ble ledet av fysiker og programleder Selda Ekiz og var en hyllest av feltene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. Gjennom samtaler på scenen fikk de tre tidligere prisvinnerne og stjerneformidlerne fortelle hvordan de forelsket seg i hvert av sine forskningsfelt.

Bilde
Prisvinnersamtale med Virginijus Šikšnys og Ewine van Dishoeck

Der en dårlig fysikklærer og en god kjemilærer sendte Ewine van Dishoeck inn i kjemien, var det eksplosjonseksperimenter på skolelaben som motiverte Virginijus Šikšnys. A. James Hudspeth derimot lærte seg vitenskapelig uavhengighet av nærmest fraværende veiledere, som lot den unge doktorgradsstudenten søke svar på et tosifret problemstillinger da han først begynte.

- Jeg tror at de viktigste egenskapene en forsker kan ha er nysgjerrighet, stahet og et blikk for skjønnheten i verden som omringer oss. Fra magien i en liten formel som kan romme så mye og skjønnheten i både de minste mekanismene i kroppene våre og i de enorme interstellare skyene som er opphavet til stjerner og planeter, fortalte Hudspeth.

Parallelle fagsymposier

Etter Kavlisymposiet fortsatte vitenskapsfesten på tre parallelle fagsymposier hvor de tre prisvinnerne deltok på hvert sitt.

På Passion for Science: Inspired by Space, snakket Ewine van Dishoeck videre om sin forskning på interstallare skyer og hvordan hun og hennes kolleger forsker på dannelsen av stjerner og planeter. I tillegg fikk et panel av kvinnelige romforskere presentere sitt personlige perspektiv.

Bilde
A. James Hudspeth på prisvinnersamtalen

På Passion for Science: Passion for Neuroscience, på BB-bygget presenterte fire internasjonale forskere banebrytende forskning innen nevrovitenskap.
Deltakerne fikk lære mer om de nevrovitenskapelige mekanismene bak hørsel, språk og psykiske lidelser og unge forskere fra UiB presenterte sine prosjekter.

På Vilvite fant Passion for Science: The Nano Symposium sted, og der viste to tidligere Kavliprisvinnere og unge UiB-forskere bredden og mulighetene innen forskning på nanovitenskap. Tema var blant annet genredigering, vakum og nye prosjekter innen nanomaterialer og nanomedisin.