Akademimøte

Om Norges eldste, trykte bok som er 500 år i 2019 og den kulturhistoriske konteksten

Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi

Foredrag ved forskningsbibliotekar Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket og kunngjøring av Akademiets HumSam-Pris.

Bilde
Espen Karlsen, forskningsbibliotekar Nasjonalbiblioteket, foto: Eirik Furu Baardsen
Espen Karlsen, Nasjonalbiblioteket. Foto: Eirik Furu Baardsen.

 

Sammendrag
I 1519 tok Norge i bruk boktrykkerkunsten for første gang. Erkebiskopen i Nidaros fikk trykket to omfattende liturgiske bøker på latin i Paris og København: Breviarium og Missale Nidrosiense. Teknologien var ny, men innholdet gammelt. Bøkene er resultatet av en 500 år gammel tradisjon i den norske middelalderkirken og dokumenterer tilgang til en rekke gamle tekster tilbake til 1000-tallet. Trykkingen var en stor og kostbar satsning for erkebispesetet. Bøkene skulle brukes i hele Norge, på Island og på Færøyene. Foredraget vil også si noe om den trykte tradisjon bøkene står i, hva som skjedde etter trykkingen og om bokødeleggelse i reformasjonstiden.

Bilde
Breviarium Nidrosiense, trykt i Paris 1519.
Breviarium Nidrosiense, trykt i Paris 1519. Til venstre Olav den hellige med øks på en trone; han har foten på en drage. Under er erkebiskop Erik Walkendorfs våpenskjold. Boken skulle brukes i kirker og geistlige institusjoner i hele Norge. Foto: Nasjonalbiblioteket.