Bilde
Ny Science advice-rapport fra Akademiet:
Norsk perspektiv på GMO-regelverket
EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.
En norsk ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapsakademiets Science advice-utvalg har nett nærmere på GMO-regulering i Norge.
Den norske GMO-rapporten i pdf
Hovedpunkter:
- Global oppvarming og klimaendringer gir utfordringer i form av utbredelse av plantesykdommer. Ny teknologi gir nye muligheter for å tilpasse seg dette. Det er strenge krav til både dokumentasjon, bærekraft og samfunnsnytte.
- Både i Norge og etter EU-domstolens dom fra 2018 også i EU, omfattes GMO av det svært strenge regelverket for genredigering. Det er et visst rom for å endre nasjonale regler uten å komme i konfliktmed EU/EØS-reglene.
- Et sentralt spørsmål er om det er bruk av en spesifikk metode eller produktet som bruken av metoden frambringer som skal være gjenstand for regulering.
- Det er flere initiativer for å endre lovgivningen: I Norge har Klima- og miljødepartementet hatt på høring et forslag om endring i genteknologiloven om bruk av legemidler og vaksiner der det er benyttet GMO i framstillingen, i tillegg til en mer fleksibel definisjon. EU-kommisjonen arbeider med en rapport som ventes i april 2021.
- Forbrukernes holdninger er i endring (jamfør rapport fra 2020). I 2018 anbefalte et samlet Bioteknologiråd å myke opp regelverket som regulerer genmodifiserte organismer.
Opptak fra møtet på Akademiets YouTube-kanal
Science advice/Vitenskapsråd for politikkutforming i Akademiet
