Kan tvinge fram alvorlige naturinngrep

Royal Society i London og Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte 9.-10. mars 2023 en bilateral workshop om det folkerettslige og naturvitenskapelige grunnlaget for to tiltak som direkte eller indirekte kan bidra til å redusere farten på klimaendringene: 

1. Utvinning av mineraler på havbunnen (Deep-Sea Mining, DSM) 
2. Reduksjon av solstrålingen ved jordoverflaten (Solar Geoengineering – spesielt Stratospheric Aerosol Injection, SAI)

Hvis klimaendringene fortsetter å gripe om seg som nå, kan det politiske presset for å ta i bruk tiltak som DSM og SAI øke. DSM er indirekte et energiomstillingstiltak for å redusere knapphet på metaller og mineraler, og SAI er en direkte intervensjon for å redusere innkommende solenergi til jord-atmosfæresystemet. 

Global karakter
Det gir liten mening å drøfte disse to temaene uavhengig av klimatrusselen. Temaene er av global karakter, samtidig som det naturvitenskapelige grunnlaget er lite utforsket og folkeretten er svakt utviklet for dem begge, spesielt for SAI. Miljøvirkningene som kan følge DSM og SAI kan slå hardt inn både på skyldige og uskyldige og kan bli omfattende, og er dermed også folkerettens domene. Folkerettens behandling av temaene må kontinuerlig oppdateres med relevant forskningsinnsikt.

Bilde

Det internasjonale lovverket for å kontrollere klimaendringene er ganske svakt, og det globale utslippet av klimagasser øker fremdeles selv etter over 30 år med klimaforhandlinger. Virkningene av klimautslippene gjør seg stadig mer gjeldende, ikke minst alvorlig i fattige land. 

SAI innebærer å deponere store mengder partikler i stratosfæren slik at jord-atmosfæresystemets sollys-reflekterende evne øker. DSM er utvinning av mineraler på store havdyp, nødvendiggjort av råvarebehovet i energiomstillingen og også styrt av sikkerhetspolitiske hensyn. For DSM foreligger det et visst folkerettslig grunnlag gjennom havretten, mens dét mangler for SAI. 

– For begge temaer gjelder at feilslått anvendelse kan ha store og uopprettelige internasjonale miljøkonsekvenser, sier Øystein Hov som ledet workshopen med Royal Society fra DNVAs side. 

Et forpliktende internasjonalt lovverk er en forutsetning for å få redusert klimaforandringene og deres konsekvenser. Lovverkets reguleringer må gjenspeile de faktiske forhold forstått gjennom naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning. Utviklingen av lovverket må skje ved at forskersamfunnet engasjerer seg aktivt og over tid med beslutningstagere for å belyse problemer og usikkerheter ettersom policy-alternativer utvikles («Honest Broker»-rollen). 

Formålet med workshopen var å forbedre den gjensidige forståelsen av naturvitenskapelig og teknologisk kunnskapsstatus på den ene siden og folkeretten på den andre for hvert av temaene. Hvordan er samvirket mellom forskningen og utviklingen av internasjonalt lovverk? 

– Vi ønsket også å publisere orienteringsdokumenter om temaene, til informasjon for beslutningstakere først og fremst i Storbritannia og Norge. Her står kunnskapsstatus for teknisk gjennomførbarhet og miljøvirkninger sentralt. Det er også viktig å se på hvordan kunnskapsstatusen må påvirke utvikling og anvendelse av internasjonal miljølovgivning, sier Øystein Hov. 

Bilde

Vitenskapsbasert rådgivning
Workshopen hadde vitenskapsbasert rådgivning som formål (Science advice). Deltagere var omkring 25 inviterte norske og britiske forskere og jurister med ekspertise på hvert av temaene, omtrent halvparten fra hvert land. Royal Society i London har nå publisert sammendraget og orienteringsnotatet fra diskusjonene i workshopen.

Temaene for workshopen står høyt på dagsorden fordi de globale klimautslippene fortsatt øker kraftig, og konsekvensen er i økende grad merkbare og alvorlige i mange deler av verden. Det er tvingende nødvendig både med utslippsreduksjoner, energiomstilling og tilpasningstiltak. Energien må høstes på jordens overflate i form av sol-, vind- og vannkraft i stedet for å hentes opp fra undergrunnen i fossil form. 

Ingen historiske paralleller
Dimensjonene på utfordringene har ingen historiske paralleller. Hvis dagens globale energiforbruk, som overveiende er fossil-basert (170 000 TWh/a), skal erstattes av elektrisk vind- og solkraft, så trengs et areal på 2-2,5 millioner km², 10-12 % av dette trengs i Europa. Europas landareal er ca. 9 millioner km². En slik storstilt omlegging av en vital samfunnssektor – energiforsyningen – fører med seg enorme behov for materialer og råvarer som ikke lar seg dekke gjennom dagens produksjonssystemer. Naturvern og den sikkerhetspolitiske utviklingen begrenser dessuten handlingsrommet. Interessen for Deep-Sea Mining springer ut av dette. Klimakrisen og energiomstillingen som den tvinger fram, vil beslaglegge store naturarealer. Vansker i energiomstillingen og svikt i reduksjonen av utslipp kan presse fram drastiske tiltak, som Solar Geoengineering.

Behov for lederskap
Storbritannia og Norge har en historie med internasjonalt engasjement i folkeretten knyttet til miljøspørsmål, ikke minst når det gjelder havrett og regionale og globale luftforurensningsspørsmål. 

Det er et stort behov for lederskap i videreutvikling av havretten og i arbeidet med et internasjonalt juridisk rammeverk for beskyttelse av atmosfæren. 
– Det Norske Videnskaps-Akademi og Royal Society kan bidra med faglig ledelse på dette feltet, konkluderer Øystein Hov.

Bilde