OM FOREDRAGET 

Nobelprisen i kjemi ble i 2023 tildelt Aleksej Ekimov, Louis Brus og Moungi Bawendi for oppdagelsen og syntesen av kvanteprikker. Hva slags «prikker» er det snakk om, hvorfor er de så viktige, og hva kan de brukes til? Kvanteprikker er bittesmå partikler, bestående av noen få tusen atomer, som kan sende ut lys i forskjellige farger avhengig av deres størrelse og kjemiske sammensetning. Vi kan tenke på dem som ørsmå lyskastere som kan skreddersys til ulike formål. Kvanteprikker brukes allerede i dag til å gi varmt lys i LED lyspærer og til å frembringe skarpe farger i TV-skjermer (QLED), men fremtiden er enda «lysere» og teknologiutviklingen går i retning av mer effektive solceller, nanosensorer, kvantecomputere samt medisinsk diagnostikk og kreftterapi. Det ligger i navnet at kvanteprikker er kvantemekaniske systemer og at deres virkemåte må forstås kvantemekanisk. Nobelprisen kunne derfor like gjerne bli tildelt i fysikk, men ble gitt i kjemi da kvanteprikkene fremstilles gjennom et kløktig kjemisk syntesearbeid. Uten syntesemulighetene ville kvanteprikker kun ha akademisk interesse. INNLEDER Anja Olafsen Sjåstad startet i sin professorstilling ved UiO i 2011, etter mange år som forsker/seniorforsker ved SINTEF og teknologileder i REC Silicon. Sjåstad har en solid industribakgrunn samt bred og lang undervisning- og forskningserfaring innen kjemi og materialvitenskap med utstrakt forskningssamarbeid både med næringsliv, instituttsektor og akademia i Norge og internasjonalt. Hun har vært gjesteforsker ved Institut de recherches sur la catalyse et l’environement Lyon, og hatt sabbatsår ved University of Leiden og University of Cape Town. Hun har også hatt sentrale roller i SFI-senterne inGAP og iCSI, samt FME HYDROGENi. Sjåstad mottok prisen «den gyldne spatel» for sitt undervisningsarbeid ved Kjemisk institutt i 2013. Foredraget ble avholdt i Det Norske Videnskaps-Akademi den 11. april 2024.