Torsdag 3. mai er det årsmøte i Akademiet på Grand Hotel. Årets nye medlemmer får medlemsdiplomer og Karl Ove Moene holder foredraget Kan sosial trygghet og kapitalistisk dynamikk kombineres? Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning blir utdelt.

I takt med at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, har interessen for fundamentet moderne, liberale velferdsstater bygger på blitt større. Med dette utgangspunktet holder Grete Brochmann foredraget Samfunnsborgerskapet i endring: Samhold og tillit i det flerkulturelle Norge den 19. april.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Egil Kraggerud og Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere tildeles Terje Lohndal

Hvordan redusere klimagassutslippene samtidig som Norge opprettholder høy verdiskapning og sysselsetting? Norge må redusere sine klimagassutslipp med minst 40 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Redusert verdiskapning og sysselsetting i olje og gass gir samtidig behov for endret næringsstruktur for å holde alle i arbeid. Hvordan kan dette oppnås samtidig?
Dette er tema for fagsymposiet som Det Norske Videnskaps-Akademi, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norges forskningsråd arrangerer 10. april.

Det er behov for å utvikle nye og effektive vaksiner mot infeksjonssykdommer og kreft. Kan målstyrte DNA-vaksiner forhindre pandemier og bidra til pasientspesifikke kreftvaksiner? Professor Bjarne Bogen ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo vil holde foredrag om dette temaet, med hovedvekt på vaksiner som utvikles i hans forskningsgruppe.

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.

" alt="Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet. " />Professor Margaretha Fahlgren, Uppsala universitet.

12. mars arrangerer Det Norske Videnskaps-Akademis forskningsetiske utvalg sitt andre åpne møte med forskningsetikk som tema. Denne gangen kommer professor Margaretha Fahlgren fra Uppsala universitet for å snakke om arbeidet hun ledet med den svenske Oredelighetsutredningen. I tillegg blir det innledning ved Ole Andreas Rognstad, professor ved juridisk fakultet UiO, som vil ta for seg plagiatbegrepet i forskningssammenheng.

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.

Fem forskningsjournalister fra fire kontinenter får reisestipendene som er satt opp i forbindelse med årets Kavlipris-arrangementer i september i Oslo og Trondheim. De er utvalgt blant 48 søkere fra 29 land. Vinnerne er: Angela Posadas Swafford -- Colombia, Ling Xin -- Kina, Iván Carillo -- Mexico, Sibusiso Biyela -- Sør-Afrika og Simon Pleasant -- Australia\Japan. Vinnerne ble annonsert på AAAS-konferansen i Austin, Texas av Rosalind Reid fra World Federation of Science Journalists (WFSJ). Marina Tofting, Akademiets kommunikasjonssjef, gratulerte vinnerne og ønsket dem velkomne til Kavlipris-uka 1. - 6. september.

Blå vekst er et relativt nytt begrep som viser til økonomisk vekst basert på marine ressurser som skal forhindre forringelse, overforbruk og forurensning av marine miljøer. I dag er det høye forventninger om at Arktis skal bidra til økonomisk vekst. Hvordan kan fangst av fisk i nord bidra til blå vekst? Og hvordan er samspillet mellom økologi, evolusjon og økonomi ved fangst av fisk? På møtet deltar Anna Maria Eikeset, forsker ved CEES, UiO og Wiebren Boonstra, associate professor ved Stockholm Resilience Centre.

" alt="Foto: UiO" />Foto: UiO

Skal politikk virke effektivt, bør den være kunnskapsbasert. Ideen om kunnskapsbasert politikk gir imidlertid ekspertene betydelig politisk makt. Professor Cahtrine Holst ved Universitetet i Oslo holder foredrag om ulike vilkår for en kunnskapsbasert politikk sett i lys av et kontroverser som hvem ekspertene er, hva de egentlig kan vite noe om, samt hvor uhildet disse vurderingene kan være. I tillegg vil hun fortelle om en pågående studie på temaet.

Flere av foredragene fra symposiet som ble avholdt på Det Norske Videnskaps-Akademi i fjor er nå tilgjengelige. På møtet var blant annet den profilerte forskeren Roger Pielke, jr., professor ved University of Colorado, U.S.A. 

Norsk polarforskning har nylig blitt evaluert, og Norge utfordres til å heve ambisjonsnivået. Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» skal bidra til å styrke Norges posisjon som ledende nasjon på polarforskning, og samtidig åpne for et bredere internasjonalt samarbeid. På «The International Polar Ocean Day», 31. januar, belyser foredragsholdere nye muligheter for forskning, politikk og internasjonalt samarbeid. 

Professorene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen ble i 2017 tildelt Fylkesakerprisen for sin forskning innen sosialantropologien. 1. februar holder de prisforelesningen Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu.