Kronikk i Aftenposten

Fremragende forskere om Nobelprisen i medisin

Om Nobelprisen i medisin

Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember. 2023. 

Les kronikken "Årets nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse" (Aftenposten 10.12.2023).

Kronikken er skrevet av:

Kjetil Taskén (OUS), visepreses i Akademiet. Han er professor i medisin ved UiO og leder for Institutt for kreftforskning (OUS). I Det Norske Videnskaps-Akademi er Taskén leder for MatNat-klassen.

Johanna Olweus er professor ved Prima (Senter for fremragende forskning) ved UiO og leder for seksjon for kreftimmunologi, Institutt for kreftforskning (OUS). Hun er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi.

John-Arne Røttingen er ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han tar over ledelsen av stiftelsen Wellcome i 2024. Wellcome finansierer forskning og vitenskapsprosjekter over hele verden. 

Les om Nobelprisvinnerne i medisin 2023 på Nobelprisens hjemmesider. 

Les om forskningen bak årets Nobelpris i medisin på forskning.no

Følg Videnskaps-Akademiet på YouTube

Også i Akademiet har vaksiner vært tema.



Se opptaket fra akademimøte: «Vaccines: mRNA vaccine technology – Cancer, COVID-19 & beyond.» Foreleser var verdenskjente Özlem Türeci, som er tysk lege, immunolog, forsker og gründer.



Özlem Türeci grunnla bioteknologiselskapet BioNTech, som i 2020 utviklet den første mRNA-baserte vaksinen godkjent for bruk mot COVID-19. Türeci har vært medisinsk direktør i BioNTech siden 2018.

Årets Nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse, skriver Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen i Aftenposten kun få dager før Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember.

Nobelprisen i medisin deles ut i desember til Katalin Karikó og Drew Weissman for oppdagelser som dannet grunnlaget for mRNA-vaksiner. Tre av Norges ledende forskere innen kreftforskning har i denne anledning skrevet kronikk i Aftenposten (10.12.2023)

Bilde
Visepreses. Mann.
Kjetil Taskén er visepreses i Akademiet. Sammen med Johanna Olweus og John-Arne Røttingen har han skrevet om Nobelprisen i medisin i Aftenposten. (Foto: OUS)


Finansieringsparadoks

– Karikó har fortalt i mediene om hvordan hun slet med forskningsfinansiering og mistet sin akademiske stilling (omtalt i DN i 2021). I ettertid er det tankevekkende at forskningssystemet ikke alltid identifiserer og støtter forskerne med størst evne til nyskapning, skriver de tre kronikkforfatterne. 

Da pandemien brøt ut tidlig i 2020, jobbet man raskt innen mRNA for å utvikle COVID-19-vaksiner. Hvilken forskning ligger bak covid-vaksinen og hvordan bygger man videre på denne vitenskapen for framtiden?

BioNTech og Moderna valgte å bruke mRNA med modifiserte baser basert på funnene til den ungarsk-amerikanske biokjemikeren Katalin Karikó og den amerikanske legen og forskeren Drew Weissmann. BioNTech, med Uğur Şahin og Özlem Türeci i spissen jobbet i samarbeid med Pfizer.

Tjente menneskeheten

– Dette viktige arbeidet tjente menneskeheten under COVID-19-pandemien, skrev Karolinska Institutet i sin begrunnelse for tildelingen for Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2023.