Forskningsetisk utvalg

Bilde
Etikk

Utvalgets formål og bakgrunn
Forskningsetikk og god vitenskapelig praksis er emner som endrer seg raskt på den internasjonale arenaen. I dag er det særlig uredelighet, juks og tvilsom vitenskapelig praksis som står i fokus for den forskningsetiske debatten; noe som er forståelig på bakgrunn av en rekke alvorlige saker vi har sett de siste årene.

Økende interesse
Det positive er at interessen for disse spørsmål er økende, og flere og flere internasjonale organer arbeider aktivt med forskningsetiske retningslinjer. Tross økt oppmerksomhet om forskningsetikk, ser vi også negative trender. Den internasjonale vitenskapelige konkurransen skjerpes, og parallelt øker også antallet uredelighetssaker som blir oppdaget. Utviklingen gjør at man må tenke bredere enn tidligere, også fordi oppfinnsomheten er nesten uten grenser når det gjelder slik uredelighet og annen tvilsom praksis.

Beredskap
I dagens mediesamfunn bringes saker om uredelig forskning raskere opp og ofte på en mer dramatisk måte. Sterk personfokusering ved både berettigete og falske anklager gjør at en må også ha økt beredskap for slike saker som kommer opp. En slik beredskap må også Det Norske Videnskaps-Akademi ha.

I Norge fikk vi ved lov i 2007 etablert organer som behandler spørsmål om uredelighet i forskning, nå forankret i forskningsetikkloven av 2017. Dette er organer som er viktige både for å forebygge forskningsjuks og for å behandle anklager om uredelighet. Loven legger et ansvar på forskningsinstitusjonen for behandling av slike saker. Også Det Norske Videnskaps-Akademi bør ha et organ knyttet opp til styret som behandler slike saker. 

Mandat:
Det Norske Videnskaps-Akademi er med sin tverrfaglige kompetanse en viktig premissleverandør for god vitenskapelig praksis og forskningsetisk bevissthet.

  • Forskningsetikkutvalget skal være Akademiets rådgivende organ i forskningsetiske spørsmål, og kan blant annet uttale seg i høringer som omfatter slike spørsmål.
  • Utvalget skal fremme oppmerksomhet om forskningsetiske spørsmål gjennom utadrettet virksomhet, deltakelse i samfunnsdebatten og ved å avholde møter.
  • Utvalget skal være i beredskap i tilfelle akademimedlemmer blir berørt av saker om uetisk adferd. Hvis et akademimedlem blir anklaget for vitenskapelig uetisk atferd, skal dette behandles på vanlig måte av eksisterende organer utenfor Akademiet. Utvalget skal imidlertid bidra med forslag til oppfølgingstiltak fra Akademiets side.

 

Bilde
Bilde av etikkutvalgets medlemmer
Forskningsetisk utvalg: Ole Didrik Lærum, Kirsti Strøm Bull, Narve Fulsås og Deborah Oughton. Foto: DNVA

Medlemmer av Forskningsetisk utvalg (2019-2021):

  • Kirsti Strøm Bull (leder), professor emerita ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo
  • Ole Didrik Lærum, professor adjunct ved Universitetet i København og professor emeritus ved Universitetet i Bergen
  • Narve Fulsås, professor i historie ved Universitetet i Tromsø
  • Deborah Oughton, professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU og direktør for CERAD

Sekretær: Gro Havelin, e-post: gro.havelin@dnva.no

 

Retningslinjer

Etikkutvalget har utarbeidet retningslinjer for behandling av mulige brudd på vitenskapelige normer og tilfeller av vitenskapelig uredelighet som involverer Det Norske Videnskaps-Akademi.

Retningslinjene kan leses i sin helhet her. 

 

Åpne møter arrangert av Forskningsetisk utvalg:

Open access: Muligheter og forskningsetiske utfordringer. 6. oktober 2020

Hvilket ansvar har de store institusjonene i å ivareta forskningsintegritet og opplæring i forskningsetikk? 3. oktober 2019

Helsedata og etiske utfordringer 5. november 2018

Når er forskningen uredelig? 12. mars 2018

Hva gikk galt i Macchiarini-saken? 27. november 2017