Nyheter

Nyhetsarkiv

Abelprisen

Det Norske Videnskaps-Akademi har besluttet å gi Abelprisen for 2020 til Hillel Furstenberg ved Hebrew University of Jerusalem, Israel, og Gregory Margulis ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA.

“for banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk”

Begrenser smittefaren

Presidiet i Det Norske Videnskaps-Akademi har vedtatt å avlyse alle arrangementer ut mai for å begrense risikoen for spredning av koronaviruset (covid-19). Abelkunngjøringen 18. mars klokken 12.00 vil bli holdt uten publikum til stede i salen. Kunngjøringen vil bli streamet som vanlig.

Belønningen for yngre forskere til Carl Henrik Knutsen og Sverre Magnus Selbach

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er tildelt Iver B. Neumann for fremragende forskning innen internasjonal politikk. Carl Henrik Knutsen og Sverre Magnus Selbach mottar Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere. 

Europeiske vitenskapsakademier:

– De tiltakene som i dag settes i verk for å løse problemene med plastavfall er både ineffektive og villedende, advares det i en pressemelding fra EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier. Beslutningstakere og industrien må se på det totale systemet for plastemballasje, skriver organisasjonen, og presenterer sju anbefalinger. 

Europeiske vitenskapsakademier:

EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer oss et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. EASAC, en sammenslutning av europeiske vitenskapsakademier, støtter i en uttalelse en rapport som er utarbeidet av tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. Rapporten konkluderer med et ønske om en radikal fornyelse av regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker. 
 

Webinar 3 juni:

Louis Nirenberg, tidligere Abelprisvinner og medlem av Akademiet er død 94 år gammel. Han fikk prisen i 2015 sammen med John F. Nash Jr. for «slående og fruktbare bidrag til teorien for ikke lineære partielle differensialligninger og deres anvendelse i geometris analyse.

Frokostmøte i Det Norske-Videnskaps-Akademi

Brenning av biomasse i form av pellets blir vurdert som en smart måte å nå klimamålene for flere europeiske land. Kunnskapsrapporter fra European Academies’ Science Advisory Council (EASAC) de to siste årene peker på at dette er feil. Det kan ta mange tiår før karbon som frigis når trevirke brennes, bindes opp i ny skog. Dette er tema for frokostmøtet i Akademiet. 

 

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsvitenskap 2020

Årets foreleser er Stephen M. Gardiner. Han er Professor of Philosophy and Ben Rabinowitz Endowed Professor of Human Dimensions of the Environment/Director, Program on Ethics ved Department of Philosophy, University of Washington.

Møte i regi av Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk

Internasjonal handel med utslippskvoter vil kunne gjøre det billigere å redusere utslipp og gi anledning til å øke de ambisjoner stater legger til grunn for sin klimapolitikk. Det er imidlertid omstridt i hvilken grad kvotehandel undergraver kravet til ‘miljøintegritet’, slik det er skrevet inn i Parisavtalen. Kvotehandel trenger et robust system for telling og bokføring av kvoter.

The board of the Norwegian Academy of Science and Letters has decided to increase the prize amount for the Abel Prize from 6 to 7.5 million NOK.

Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi har vedtatt at prisbeløpet for Abelprisen skal økes fra 6 til 7,5 millioner kroner. 

EASACs innspill til COP Madrid:

Brenning av biomasse i form av pellets har vært sett på som en smart måte å nå klimamålene på for de europeiske landene. Kunnskapsrapporter fra European Academies’ Science Advisory Council (EASAC) fra de to siste årene viser at dette ikke er riktig. Hovedpoengene presenteres av EASAC i en pressemelding i dag som et innspill til klimaforhandlingene i forbindelse med COP Madrid.

Artikkel i forskningspolitikk

Offentlig politikk må ikke bli en fange av den vitenskapsteknologiske eliten, sa president Eisenhower i 1961. Å begrunne og forklare kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger slik at de vinner folks tillit, er enda viktigere i dag enn den gang, med dagens sammensatte og kritiske syn på forskning og forskningens samfunnsbetydning, skriver generalsekretær i Akademiet Øystein Hov.